Jeg vil videre

Dope er en humoristisk, men viktig film som handler om tre nerdete venner som prøver å navigere seg forbi båsen samfunnet har satt dem i.

dope

Filmen Dope er på mange måter en homage til John Hughes filmene fra åttitallet. Det er en «coming of age» fortelling, men mer moderne og fra synspunktet til tre karismatiske venner: Malcolm (Shameik Moore), Diggy (Kiersey Clemons) og Jib (Tony Revolori) er som perler på snor, og deler forkjærligheten for 90-tallets klestil og HipHop. Hovedpersonen Malcolm er forelsket i Nakia (Zoe Kravits) som også har fanget interessen til Dom (Rakim Mayers), en dop langer. Les videre

Menneskene bak

Jihad er en dokumentar som undersøker hvorfor folk tiltrekkes ekstremisme. Gjennom intervju blir vi kjent med mennesker som tidligere har vært jihadister.

Jihad title card

Før jeg så Deeyah Khan på festspillene tidligere i år, kjente jeg henne bare som Deepika. Dette er selvfølgelig veldig urettferdig, da hun har gjort mye bra. Jeg har heller ikke sett Banaz: A Love Story (2012), noe jeg har tenkt å gjøre noe med etter å ha sett denne filmen. Etter filmvisningen av Jihad og samtalen hun hadde med Hilde Sandvik, har jeg fått enda mer respekt for henne. På mange måter har Deeyah Khan blitt mitt største forbilde. Les videre

Sett og forhåpentligvis snart hørt

Voldtatt er en viktig film som retter søkelyset mot ofrene, og gir dem et talerør gjennom Linda Steinhoff.

voldtatt

Voldtekt er et stort problem i dagens samfunn. Gjennom å gi voldtektsmannen mye oppmerksomhet i tv og film, der gjerne vedkommende får mer utvikling enn selve offeret viser hvor lett vi tar på dette problemet (dette er en tanke jeg har gjort meg etter å ha sett utallige filmer og tv-serier). Jeg tror nok ikke at vi skaper voldtektsmenn av dette. Men når man nesten alltid forteller disse fortellingene fra en side, så ser man at mange ikke skjønner alvoret. Les videre

Hysterisk men usikker fremtid

Mistress America er en søt, underfundig og hysterisk morsom film.

4

Foto: Tour de Force

Jeg så ikke Frances Ha (2012) da den kom, selv om jeg hørte mye bra om den. Da BIFF endelig begynte i år, tenkte jeg det var på tide å se den nye filmen til Greta Gerwig, som også spiller Brooke i Mistress America. Jeg angret ikke på det, og sammen med salen satt jeg å skrattlo av den hysteriske dialogen og de underfundige karakterene. Det er en dialogdriven film som på mange måter blottlegger karakterene uansett om de vil det eller ei. Noah Baumbach har regissert filmen, og skrev den sammen med Gerwig. Hans minimalistiske stil passer perfekt til det filmen forsøker å formidle. Les videre

Normalisert vold

Sicario er brutal og realistisk film, men jeg stiller spørsmålstegn ved dens fremstilling av vold.

S_D045_11529.NEF

Foto: Lionsgate

Er vi så vant til å se vold på film at vi bare avfeier det med å le? Vold er et tematisk virkemiddel i ulike medium, men dersom dette ikke problematiseres fremstår det hele meningsløst. Og det er kanskje det som er meningen med denne filmen. Jeg bare reagerer på måten disse scenene blir filmet på og fremstilt, både før og i etterkant av hendelsene. Les videre