Hvorfor skal du bry deg om Gilmore Girls?

Gilmore Girls er en koselig serie som gir noe tv-serie landskapet så sårt trenger; feelgood tv med plenty av godt drama supplert.

Det er bestemt, Gilmore Girls er tilbake. På Netflix vil vi få fire episoder ala 90 minutter hver, og minisesongen kommer 25 november. Gledelig nyheter! Lenge nok til, men da har vi noe godt å vente på, samtidig som man kan oppdatere seg på tv-serien igjen. Jeg er i ekstase, for denne serien, så überkoselig som den er, er en av mine favorittserier. Les videre

Antikvarisk politiunderholdning

Gode interaksjoner mellom hovedrollene, interessante saker og fortsettende historier utgjør Nypd Blues solide sesong to. Dessverre er de labre og marginaliserende kvinnerollene enda mer fremtredende denne gangen.

Jeg kan ikke huske å ha sett alt, men det jeg har konsumert av den i min levetid var en serie som klarte å skildre en realistisk fortelling om etterforskere ved en politistasjon i Brooklyn. Den første sesongen portretterte John Kellys (David Caruso) undergang fra prominent etterforsker til en forelsket mann som begår forbrytelser for å dekke over drapet Janice Licalsi (Amy Brenneman) begikk. Dette kulminerer i en rettergang som avsluttes i fjerde episode av sesong to, tilfeldigvis er dette også Johns siste dag. Han erstattes av Bobby Simone (Jimmy Smits) som gjør et skarpt inntrykk allerede fra første stund. Les videre

BIFF 2015 del 3: Prisutdeling

BIFF 2015 er over for i år, og dette er siste post på Karakterblikk om festivalen. Jeg avslutter like godt med en prisutdeling: Hvem fortjener mest heder og ære?

BIFF-2015

Jeg skal ikke si så mye mer enn jeg allerede har gjort. 2015 har vært et flott år på BIFF, og jeg har sett flere filmer enn jeg gjorde på alle de andre festivalene til sammen. Det har vært mange gode filmer, og et par ikke så gode. Som jeg har poengtert ønsket jeg i tillegg til å oppsummere festivalen å gi flere av filmene en slags symbolsk pris. Uten å bruke flere ord på dette hopper jeg like godt i gang med beste dokumentar: Les videre

BIFF 2015 del 2: Bautaene viser seg

 Jeg var veldig fornøyd med de tre første dagene, men kom fornøyelsen til å vare?

assassin

Fjerde dag på BIFF ble ganske fullpakket for min del, og en spennende dag. Som jeg poengterte i avsnittet om Beginning with the End, ser jeg sjeldent kino tidlig på dagen. De få gangene jeg gjør det, tenker jeg at dette er noe jeg kan foretrekke. Jeg kan egentlig ikke fordra å se kino sent på kveld. Jeg og andre håpefulle satt oss ned for å se The Assassin på en lørdagsmorgen. Det jeg ikke ventet meg var hvor visuell og lavmælt filmen var. Les videre

BIFF 2015 del 1: En god begynnelse

Årets BIFF var rik på gode dokumentarer som den alltid er. Men jeg hadde ikke ventet meg at det skulle være så mye forskjellig filmer. Et godt år for BIFF.

bilde 3

Karakterblikk har snart eksistert i to måneder. Så du kan forstå overraskelsen min da jeg fikk pressepass til årets Filmfestival. Jeg var rede til å dekke festivalen uansett hvor mange billetter jeg hadde eller ikke. Det ble fjorten filmer på meg totalt, og jeg har skrevet anmeldelser på nesten alle sammen. Jeg vil fremheve de filmene som overrasket meg, de som trollbandt, rystet meg og ikke minst vil jeg gi små priser og konkludere med hvilke filmer jeg likte best. Dette er første del av oppsummeringa. Her vil jeg gå gjennom de tre første dagene av festivalen, hvorpå del to tar for seg lørdag, søndag, tirsdag og onsdag. Del tre vies til prisutdeling og andre berømmelser. Les videre