Batman vs. Superman: Dawn of Justice

En underholdende film, til tider, med noen gode karakterblikk. Les hvorfor jeg ikke ble tatt av stormen.

Foto: SF Norge AS

Foto: SF Norge AS

Jeg må innrømme at jeg var skeptisk når jeg satt meg ned i kinosalen for å se Batman vs. Superman: Dawn of Justice. Det hadde ingen ting med at Ben Affleck var den nye Batman, det hadde jeg ingen problemer med. Det gjorde heller ingen ting at dette virket å være en film basert rundt to superhelters kamp mot hverandre (Jeg er i utgangspunktet ikke glad i slike filmer). Jeg så litt frem til det, og det faktum at Wonder Woman (Gal Gadot) skulle være med. Men det jeg var mest skeptisk til var at jeg var ingen stor tilhenger av The Man of Steel (2013), ei heller Zack Snyder som regissør. Det var ingen dårlig film, men dens kvaliteter ble overskygget av filmens fokus på spesialeffekter og andre valg tatt av produsentene. Men det er jo en actionfilm, spør du kanskje? Jo, det er sant, men jeg ønsker alltid mer av mine filmer enn effektmakeri. Det hadde også mye med at Superman (Henry Cavill) sloss mot sine superskurker i store bebodde strøk, hvor det mest sannsynlig mange mennesker døde. Bygninger blir ødelagt, byer lagt i øde og det er stort og grandiost å se på. Men det passer ikke så godt med hvem Superman er. Man skulle nesten tro at han ville dra med seg disse skurkene vekk fra steder hvor det var flest mennesker. Når det er sagt, er det ikke bare dette jeg hadde imot den forgående tittelen; men det får bli på et annet tidspunkt. Heldigvis viste den nye filmen seg å være bedre enn Man of Steel, men ikke så med så veldig store marginer.

En verden forslått

Foto: SF Norge AS

Foto: SF Norge AS

For n’te gang får vi se hvordan Batman ble til, med drapet på Bruce Wayne (Ben Affleck) sine foreldre, Martha Wayne (Lauren Cohan) og Thomas Wayne (Jeffrey Dean Morgan). Det er intet nytt å spore her bortsett fra at jeg registrerer at det kan være nødvendig for filmens plot. Vi stifter kjapt bekjentskap med eldre Bruce som en av de som ser Superman sloss mot superskurkene fra Krypton midt i Metropolis. Dette er et sjakktrekk da vi får se ødeleggelsene fra et menneskelig ståsted. Det kan også sees på som en kritisk kommentar av destruksjonen av Metropolis, og Supermans delaktighet i det hele. Det er nesten som man kan mistenke at manusforfatterne har hørt på fansen som kritiserte den forrige filmen for akkurat dette. Bare så synd at Superman selv ikke virker å ha et særlig stort problem med det han gjorde. Resten av filmen stilles det spørsmål rundt helsestatusen til Superman. Supermans alter ego Clark Kent stiller også dette spørsmålet. Han er ikke den eneste og i ledelse av senator June Finch (Holly Hunter) prøver de å komme til bunns i dette. Det hjelper ikke at Lex Luthor (Jesse Eisenberg) jobber i skyggene for å få Superman diskreditert som en bløff som bare ønsker ødeleggelse. En ny spiller har også kommet på banen, Diana Prince/Wonder Woman (Gal Gadot) som man ikke helt vet hva pønsker på til å begynne med. For å hjelpe Superman har vi også Lois Lane (Amy Adams) som vil komme til bunns i hvem det er som forsøker å ødelegge ryktet hans.

Heltenes introduksjon

Batman vs. Superman: Dawn of Justice bruker god tid på å bygge opp det som er i ferd med å skje. Jeg vil kanskje si at det tar litt lang tid før det faktisk hender noe. Filmen bruker tiden på å legge til rett alt som skal skje med flere kjappe introduksjoner av spillerne; June, Lex, Wonder Woman, Superman og ikke minst Batman. Den siste Lord of the Rings filmen hadde problemet med for mange slutter, denne filmen derimot sliter med for mange begynnelser. Det vil ikke si at det som skjer frem til dette er dårlig, men det virker som produsentteamet har grådig mange puslespillbiter som skal på plass, før det vi har kommet for å se skal skje. Mer enn noe annet er denne filmen en plassholder for The Justice League part one (2017). Det er jo egentlig ingen dum ting i seg selv, men filmen bruker for lang tid på å introdusere plotet, og karakterene og flere av de blir brukt sparsomt. Det er jo egentlig et tegn på at filmen har for mange karakterer.

Foto: SF Norge AS

Foto: SF Norge AS

Spesielt synes jeg at Wonder Woman blir brukt litt for lite, og det er ikke før på slutten vi får se hva hun virkelig duger til. Hva hennes rolle/funksjon i filmen, bortsett fra å kicke ass, får vi ikke vite før helt på slutten av filmen, i en samtale mellom henne og Bruce. Men det skal jeg ikke røpe her og nå. Når det gjelder Gadots portrettering av Wonder Woman, synes jeg hun passet perfekt i rollen. Hun er passe hemmelighetsfull og egenartet nok til å passe inn blant resten. Jeg skjønner ikke hva kritikerne av castingen hennes tenkte på. Vi får ikke se så mye av henne i løpet av filmen, men når hun kicker ass på slutten var det verdt det. Hun er et friskt pust i en ellers testosteron befengt film. Likevel, jeg skulle ønske hun var brukt enda litt mer i løpet av Batman vs. Superman. Men jeg får bare vente i spenning på filmen hennes i 2017; gleder meg som en liten unge.

De stores kamp

Foto: SF Norge AS

Foto: SF Norge AS

Ut i fra tittelen kan man jo se at denne filmen i all hovedsak handler om Bruce og Batman. Selv om plotet går ut på hvorvidt Superman er en god helt eller ikke, så er det for å utvikle karakteren til Bruce. Det er jo også tilfelle da det er Bruce filmen starter og slutter med. Det er Batmans hevnplaner og oppbygging vi følger. I begynnelsen tror jeg at han gjorde det fordi byen ble ødelagt og fordi bygningen med en tillitsverdig arbeider døde. Men etter hvert utvikler hevnplott seg mot mer enn dette. På ingen tidspunkt ønsker Batman å finne ut hvorfor Superman gjorde som han gjorde. Han er bare oppsatt på å få tak i nok kryptonitt så han skal klare å drepe ham. Før jeg går videre vil jeg bare si at ingen har noe å frykte fra Affleck, jeg synes han gjorde en formiddabel jobb som Batman. Men så har jeg vel aldri hatt en problem med fyrens skuespillerferdigheter.

Dette avsnittet bør du hoppe over dersom du ikke vil bli spoilet for mye av filmen. Litt usikker på hvordan Batman følte at han skulle klare å vinne selv om han klarer å få tak i nok kryptonitt. Men vi ser jo også at han hadde klart å drepe Superman hadde ikke Lois brutt dem opp. Det begynner med at Superman prøver å fortelle at moren hans har blitt kidnappet av Lex. Men det er ikke før på slutten av deres kamp, rett før Batman skal til å drepe ham, at Superman får ytret navnet til sin mor. Det viser jo seg å være helt likt navnet til Batmans avdøde mor. Det er også viktig å påpeke at det er Lois som får frem at det er moren til Superman. Dette gjør at Bruce stopper helt opp og ikke setter inn nådestøtet. Det viser seg at Lex har kidnappet Supermans mor for å få han til å drepe Batman. Jeg noterer at produsenter og manusforfattere fremdeles bruker kvinnen som et plotverktøy, ved at hun blir kidnappet. Jeg ser ingen annen funksjon til at Martha Kent (Diane Lane) er med i filmen. Selv om Lois også blir kidnappet til og ofte i filmen, så har hun i det minste mer handlekraft. Hun finner faktisk ut at det var Lex som gjennom hele filmen ødela for ryktet til Superman. Han blir blant annet mistenkt for å drepe mange mennesker i en tidlig sekvens av filmen.

Jeg kan ikke si at jeg er så kjempebegeistret for hvordan kvinnerollene fremstilles i denne filmen. Selv om det er Batman og Superman det handler om, kunne jeg godt tenkt meg at Lois og Wonder Woman fikk litt større roller. Lois får mest handlekraft, men blir ofte kidnappet. Jeg har til nå ikke nevnt June så veldig mye, men jeg må konstatere at jeg likte hennes rolle godt. Selv om hennes potensiale forsvinner når hun og mange mennesker dør i en bombe plantet av Lex. I utgangspunktet foreslo jeg å gå nærmere karakterenes psykologi, men etter å ha tenkt på filmen i god stund etterpå må jeg si at Batman vs. Superman ikke fortjener det. Filmen er altfor dårlig for et slikt blikk, samtidig som at det ikke er mye karakterstudie å hente her. Jeg kan heller lage en artikkel hvor jeg beskriver hvor dårlige alle de kvinnelige karakterene ble utilisert, bortsett fra Wonder Woman.

Så selv om filmen kommer forholdsvis godt inn i psykologien til Batman, så er det ikke til å legge skjul på at dette er bare en oppsats. Og det klarer den for så vidt på en grei måte, men blir bare en slags intro til det som kommer senere. Jeg skulle ønske flere superheltfilmer kunne være sine egne filmer i tillegg til at de skal legge opp til det de skal senere. Dette synes jeg Marvel klarer fint, selv om ikke alle deres filmer heller er like gode. Batman vs. Superman vil for mye og man kan se dette spesielt i scenen hvor Wonder Woman kommer over alle de forskjellige andre «metahumans» som Lex har fulgt. Her blir alle de forskjellige karakterene som mest sannsynlig skal være med i Justice League filmen presentert, med sin egen lille filmsnutt.

Foto: SF Norge AS

Foto: SF Norge AS

Bare underholdning?

Det er mye underholdning i denne filmen, ikke alt like bra. Men kampene vi får, og måten det hele er filmet på er spektakulært. Jeg er bare mer tilhenger av superheltfilmer hvor man kommer nærmere karakterene. Og det gjør vi for så vidt med Bruce som Batman, ikke så mye med Clark og hans Superman. Wonder Woman til et punkt, men ikke mer der heller. Men helhetlig synes jeg det funker greit til sin fordel og karakterene blir studert så langt det lar seg gjøre i en slik actionspekket film. Jeg synes også at filmen er litt for lang, men det er alltid en kritikk fra meg. Jeg vet ikke hvordan de skulle ha gjort det, men to timer og 30 minutter er ganske mye tid. Batman vs. Superman: Dawn of Justice kommer det frem av tittelen at det er en plassholder for det som kommer. Man merker at D.C. Studios ønsker å ta en del av kaken som Marvel Entertainment har sittet med lenge. Dette er ikke så verst, men jeg skulle ønske det var mer dybde og mer nyansert enn det vi får servert. Det er en bedre film enn Man of Steel, men det sier dessverre ikke så mye.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.