Captain America: Civil War

Filmen scorer høyt på sin energiske og godt regisserte actionscener, og det er slik Vs. filmer burde lages. Men får karakterene utfolde seg?

Foto: The Walt Disney Company Nordic

Foto: The Walt Disney Company Nordic

Nå har jeg vært på den tredje pressevisningen for Karakterblikk, og har sett min beste film til nå. Denne gangen gikk jeg for blockbusteren Captain America: Civil War. Det er lenge siden jeg har vært så underholdt som jeg ble av dens to og en halv time spilletid. Har jeg nevnt at jeg ikke er noen tilhenger av lange filmer? Vel denne fløy fort forbi, vi blir servert energisk action, masse humor og til tider gode karakterskildringer. Jeg var ingen tilhenger av Captain America: The First Avenger (2011), selv om den introduserte den utrolige tøffe karakteren Peggy Carter (Hayley Atwell). Les videre

Det ville og vittige grenseland

Tales from the Borderlands er et spill som tar karakterene på alvor, uten at spillutvikleren alltid går i de typiske tropene som selskapet har gjort før.

2923797-right-stuff

I det jeg startet opp Karakterblikk var ikke innlegg om Telltale sine spill første prioritet. Jeg var blitt lei av deres spill, med løfte om at valg gjorde spillopplevelsen forskjellig for hver gang. Valgene har vist seg å ikke ha noe spesielt å si, visse ting endrer seg, men det heller mest mot hvordan man opplever karakteren sin. Noe som i seg selv ikke er galt, men når spillene alltid har merkelappen på begynnelsen av hver episode at valgene dine forandrer hvordan spillet utarter seg, så føler jeg mer for å klage. Dette endret seg mer når jeg spilte gjennom Tales from the Borderlands (2014) som jeg ikke kan skryte nok av, men først et lite tilbakeblikk.

Les videre

Agent Carter – A Sin to Err

Ukens episode er full av drivkraft og Peggy Carter er ikke lengre trygg. Hennes samarbeid med Edwin Jarvis fortsetter, selv om hun fremdeles er såret.

I forrige episode fikk Peggy Carter (Hayley Atwell) virkelig slå seg løs, og endelig den respekten hun fortjente. Selvfølgelig er dette kortvarig, det er tross alt en tv-serie vi snakker om, og her trenges det dramatikk. I The Iron Ceiling lærte vi også endelig noe om Dottie Underwood (Bridget Regan), som har vært en av de mystiske karakterene frem til nå. I noen tilbakeblikk fikk vi se henne og andre jenter bli opplært til å bli drapskvinner. Etterforskningen gikk likeså videre og Daniel Sousa (Enver Gjokaj) fant tilknytninger til Peggy og saken. Hvordan vil dette utarte seg i denne A Sin to Err? Les videre

Om familie, vennskap og kjærlighet.

The O.C sesong én holder såpemekanikkene tett til brystet. Bortsett fra seksualisering av kvinnekroppen, lite handlekraft til en god del av karakterene, er dette en god begynnelse.

Første gangen jeg så sesong én av The O.C var jeg overbegeistret. Jeg likte familien Cohen, sønnen deres og forholdet mellom ham og nykommeren. Det jeg ikke likte så godt var såpemekanikkene som ble brukt i tv-serien, og fra midten av sesongen kan jeg erindre at jeg falt litt av. Og hva er så grunnen til at jeg ønsket å se serien om igjen? Hovedgrunnen er Josh Schwartz sin andre tv-serie Chuck (2007), en serie basert rundt nerden Chuck Bartowski (Zachary Levi) som blir innblandet i en spionverden han ikke klarer å komme seg ut av. Tv-serien var veldig seksualiserende og nær alle de kvinnelige karakterene ble introdusert med sensuell musikk, saktefilm og et kamera som studerte dem nedenfra og opp. Siden det er såpass lenge siden jeg så The O.C, husket jeg ikke om den serien var slik. En annen overfladisk grunn var at jeg hadde lyst på et gjensyn, og siden den nå var på Netflix, var jeg ikke vanskelig å be.

Les videre

Agent Carter – The Iron Ceiling

Peggy Carter viser hvor dyktig hun er og får endelig være med ut i felten. Forholdet mellom henne og Edwin Jarvis er dessverre ikke særlig bedre.

agent-carter-iron-ceiling-doogan-peggy_carter

Forrige episode mistet Peggy Carter (Hayley Atwell) all tilliten hun hadde til Edwin Jarvis (James D’Arcy) og Howard Stark (Dominic Cooper). I episoden The Blitzkrieg Button fikk sistnevnte henne til å hente noe fra laben til SSR (Strategic Scientific Reserve), som var en beholder med Steve Rogers (Chris Evans) blod. Selv om Peggy fremdeles gjør alt arbeidet for å prøve å renvaske Howard klarer han likevel ikke å stole nok på henne til å avsløre dette til å begynne med. Denne episoden starter derfor forståelig nok med en sint Peggy som ikke er rede til å tilgi Edwin med en gang. Dette gjør også at Edwin ikke får særlig stor plass i episodens fortelling; men krysser du Peggy får du slite. Les videre