La oss anmelde Filmpolitiet!

Jeg har noen tanker rundt Norsk rikskringkastings hovedkilde til filmkritikk og debatt. Holder den egentlig mål?

spotlight-movie

Med jevne mellomrom ropes det om norsk filmkritikk, om grunnlaget for en innsiktsfull filmdebatt. Oscarvinneren Spotlight får 434 ord på Filmpolitiets hjemmeside. Det er en filmomtale på knapt én side, og det er med bildetekst!

Jeg mener NRK bør ha en markant stemme i filmdebatten; anmeldelser som så vidt skraper overflaten holder ikke mål.

Etter en rask gjennomgang av den siste ukens omtaler i Filmpolitiet, kan jeg konkludere med at ingen tekster er viet mer enn 450 ord. Med en begrensning på én side sitter ikke leseren igjen med stort annet enn vage formeninger om hvor kinopengene skal gå. Noe grunnlag for videre samtale er det heller dårlig med.

Spotlight er filmen om journalistene som avslører titalls barneovergrep hvor like mange katolske prester er skyldige. Det er en film om mennesker i vonde situasjoner som kjemper om å bli hørt. Og kanskje enda viktigere: journalismen som den fjerde statsmakt. Det hele blir smått ironisk; den riksdekkende kulturjournalistikken makter ikke å avdekke filmens essens, men leker seg heller med flotte adjektiv som blir meningsløse, da konteksten er fraværende.

Solid, medrivende, dyptgående, velgjort og dramatisk er pirrende ord fra en filmomtale jeg føler jeg ikke fikk lese. For all del, dette er flotte ord og lover jo en sabla god film, men hvorfor er den solid, velgjort og dyptgående ?

Er det fordi «Hovedfigurene er av den typen journalister som alle kan elske, nemlig de som avdekker maktmisbruk, ikke romper eller bloggere»? Eller fordi det er «… spesielt godt å se Liev Schreiber treffe godt i rollen som redaktøren Marty Baron, kort tid etter at vi så ham i det uinspirerte hjørnet i The 5th Wave»?

Filmkunst er skribentens siste store ord, som han understreker med en passende femmer på terningen. Den samme terningen VG bruker når de snakker om årets sommerøl. Jeg kan ikke fatte hvordan begrepet filmkunst kan ha fotfeste i en anmeldelse som snakker om romper og bloggere, og hvor den eneste tilnærmingen til filmens visuelle utrykk er at «Regissør Tom McCarthy har valgt en filmatisk stil som lukter hverdag, med gråbrune farger og figurer uten perfekt hår.»

I dette tilfelle virker bruken av ordet filmkunst så useriøst at det nærmest fremstår som krenkende. Det vitner om skribentens lettvinte holdning til eget ansvar om å forstå og videreformidle filmen han har sett.

Jeg mener ikke at det handler om én aktør, men om mange tilbakeholdte stemmer. I 2006 pekte Knut Olav Åmås på norske massemedier og kalte det meningsfeigt, og jeg er enig.

Filmkritikken i dagsavisene og hos aktører som Filmpolitiet, fremstår som silkemyk og pysete. I etterkant av kinopremierer flommer det over av overfladiske anmeldelser, som sier mye av det samme og som feller samme dom.

Behovet for filmkritikk med en intensjon om å delta og påvirke er avgjørende for en meningsfull filmdebatt. Et selvsagt sted å begynne er ved å rydde spalteplass i den riksdekkende journalistikken. Jeg slår et slag for filmkritikere som er tillat mer enn 500 ord, ord de ikke skusler bort på superlativer og tomme fraseringer, tilsynelatende uten nok kunnskap til å utfordre til skikkelig debatt.

5 tanker om “La oss anmelde Filmpolitiet!

  1. Hei!

    Jeg opplever også norsk kritikk som særdeles slett, men er uenig i premissene for debatten. Det er lett å trekke historiske linjer her, og alt fra tabloidformatet til internett til tv-seriens banalisering av innhold til spillmediets framvekst som «seriøst» uttrykk har etter mitt syn bidratt til idiotien som regjerer i norsk og engelskspråklig kritikk.

    Resultatet har blitt todelt: En stor del av leserne er ikke i stand til å nyansere sin forståelse av verk på noe som helst plan, og dermed blir forsøk på slik kritikk mottatt så fiendtlig at mediene blir redde for å ansette kompetanse. Alt som ikke svarer til forventningene blir avskrevet som pretensiøst vås, og istedenfor å ta en tekst i beste mening er det blitt fullstendig akseptabelt å gå til frontalangrep på «elitisme» og «Bedreviting» som om det er språkets to største synder. Populærkritikk blir redusert til minste fellesnevner (terningkast), og passivt inntak erstatter bevisst kosthold. Det triste resultatet blir fråtsing i søppelunderholdning (beklager den utvidede metaforen) til alle forsøk på å forstå noe blir ekkelt.

    Betyr det at alt folk liker er dårlig? Absolutt ikke! Problemet er ikke at ting har blitt mindre interessante, men at man ikke er i stand til å forklare hvorfor noe er bra/dårlig uten å benytte dusinadjektiv.

    På den andre siden, og her går jeg fra å være elitist til noe enda verre: Analysene norske seriøse medier står for er om mulig enda verre. Stort sett er den begått av uvitende fjolls som tror at de lærte noe på Humaniora.

    Dessverre er god kritikk like vanskelig å skrive som verkene den analyserer er å lage, og dessverre betyr det at de fleste kritikere er direkte ubrukelige per definisjon. Selvstendig tenking er ikke enkelt, og så lenge man ikke mener noe annet enn sidemannen er det ikke mulig å gi et originalt perspektiv på noe. Kritikk er ikke en eksakt vitenskap – og den voldsomme formaliseringen som skulle gjøre viter-fagene likeverdig med verifiserbare felt har i stor grad drept ideen om at det er mulig å mene noe annet enn det du får beskjed om å mene.

    Hvis man skal være litt dristig kan jeg omskrive deg: Seriøs norsk filmkritikk er så ute av stand til å kommunisere undring og originalitet at den blir en oppvisning i solipsisme.

    Dagbladet er for øvrig Norges beste på film etter mitt syn, så helt håpløs er vel ikke «Dagspressen?»

    • Hei!
      Din kommentar tar, som du påpeker selv, tak i andre premisser ved debatten. Jeg forstår det slik at du setter søkelyset mot følgende av den tynne filmkritikken Hvordan overfladisk filmkritikk med dusinadjektiv ikke utfordrer leseren. Ukritisk og overfladisk filmkritikk gir ikke rom for variert filmsmak blant tilskuere, og strammer rammene for en utforskende filmutvikling.

      En annen ting som vil være interessant her er hvordan sjangerfilmer reduseres til meningsfattige kopier. Trygge filmer, resulterer i trygg og tilbakeholden filmkritikk, en ond sirkel som ikke tillater en utforskende sjangerfilm.

      Du snakker om spillmediets fremvekst som «seriøs». Jeg tror ikke en kritisk og analytisk tilnærming av spill, men også sjangerfilmen, nødvendigvis har en negativ effekt på kvalitet i kulturkritikk. En fagbasert dialog mellom skapere og kritikere vil, uavhengig av lav- eller høykunst, stimulere til utforskende produksjon.

      Det er nødvendig å utdele leseren verktøyet til å selv forstå og vurdere film, spill og serier. Slik det er nå ser det ut som noen filmer er «verdig» fagbasert kritikk, imens andre faller under vage formuleringer preget av en allmenn oppfatning av filmen/spillet/serien. En slik filtrering tar fra leseren sjansen til å selv delta i meningsfull debatt.

      Jeg er veldig enig i det du sier om hvordan den fagbaserte filmkritikken blir avskrevet som pretensiøst vås. Det har nærmest oppstått to ulike kretsløp for filmkritikk; det seriøse filmtidsskriftet og den forbrukerveiledende filmkritikken, som jeg mener preger Filmpolitiet. Det vil jo være filmer som ikke egner seg for en vitenskapelig eller engang analytisk tilnærming, et faktum som «filmtidsskriftet» tar hensyn til, imens sistnevnte truer ethvert verk inn i dets trange rammer. Jeg etterlyser større innsikt i verkets egne premisser og skaperens kontekst. Filmpolitiet ville kommet en lang vei med en variert filmkritikk; innslag av analytiske tilnærminger.

      Dagbladet har noen artikler som vitner om kunnskap og innsikt, men med skrivefeil og åpenlys raushet på terningen i retning norsk film, strekker de ikke til. Pysete kritikk av norsk film er forsåvidt en debatt i seg selv.

  2. Skjønner ikke hva du har mot filmpolitiet? De er stort sett ganske flinke. Det som er viktigere er dessuten at jeg stort sett er enig med dem i vurderingene av filmene. Jeg kan stole på at om de sier en film er dårlig, så er sjansen store for at jeg mener det samme. Ikke alltid, selvsagt, men ofte nok.

    Så synes jeg de stort sett skriver veldig godt, dvs språket er bra. Det er også et pluss. Noen akademisk kritikk driver de jo ikke med, men det kan man jo nesten ikke forvente. Da synes jeg faktisk VG er svakere på filmkritikk. Innleggene der er både kortere og ofte dårligere begrunnet. Lokalavisene gidder jeg ikke en gang nevne.

    • Det kommer klart frem i teksten hva det er jeg «har imot» Filmpolitiet. Når det er sagt, som jeg skriver, så handler det nødvendigvis ikke om én aktør, men om en tendens som preger norsk filmkritikk.

      For meg er det ikke om hvorvidt jeg er enig i deres vurderinger som er viktig. Det holder ikke at de «sier at en film er dårlig» og at jeg er enig. De burde med relevant og fagbasert refleksjon argumentere for hvorfor den er dårlig. Det mener jeg vil gi leseren muligheten til å gjøre en egen vurdering, og gi dem grunnlaget til å delta i en meningsfull filmdebatt.

      Jeg forventer heller ikke akademiske avhandlinger, men jeg mener vi absolutt burde kunne forvente analytisk filmkritikk med kunnskap til grunne.

      VG har svakere filmkritikk, men jeg mener at NRK med sitt ansvar ovenfor kulturbevaring og formidling, samt etterstrebelese av kvalitet, burde ha en bedre filmkritikk enn det de har idag.

  3. Filmpolitiet er for 10-åringer, og ikke folk som faktisk er interessert i film. Jeg husker da filmpolitiet ga »Blå er den varmeste fargen» en 4 (!!!) på terningen. Greit den filmen var vel litt utenfor rekkevidde for dem, men det beviser jo bare den maglende kapasiteten til filmpolitiet. Er det mulig å få noen filmkritikere inn i NRK som syntes at film er noe mer enn Batman vs. Superman og forøvrig helt meningsløse filmer fra hollywood? Og som kanskje har lest seg opp litt i filmhistorien og som kan å verdsette et godt filmspråk?

    NRK er helt ute på film, det er rart at ingen sier ifra om det. Takk for at du gjorde det, hvertfall.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.