Et dypere blikk på X-Men: Apocalypse

Et stereotypisk og flåsete verk av en superhelt film hvor karakterenes motivasjoner drives av plotet og ikke andre veien.

Foto: 20th Century Fox

Foto: 20th Century Fox

I forrige del introduserte jeg plotet i filmen og min anmeldelse av X-Men: Apocalypse. Nå ønsker jeg å kikke på de forskjellige karakterene og deres handlingskraft i løpet av selve filmen. Jeg gjør det på denne måten, slik at jeg kan få en mer nyansert skildring av det hele. X-Men: Apolcaypse preges dessverre av for mange karakterer, stereotypiske vendinger og et plot som ikke tar særlig hensyn til rollefigurene. La oss se om det er noe av det som gjør filmen verdt å se.

Les videre

X-Men: Apocalypse – Anmeldelsen

Filmen mangler fokus, har altfor mange karakterer og den er ikke spesielt underholdende. Men har den noe verdi over seg likevel?

Foto: 20th Century Fox

Foto: 20th Century Fox

Forrige gang, i anmeldelsen/analysen Captain America: Civil War, delte jeg opp innlegget i en generell anmeldelse og en hvor jeg tok et dypere blikk på karakterene. Nå har jeg gått litt mer grundigere til verks med den siste delen, derfor vil det jeg publiserer nå være del en av to. Det vil være noen spoilers, men de vil være minimale. Advarsel, i den siste delen tar jeg helt av og ingen ting er trygt. Dersom du ikke har sett filmen, og ikke liker spoilers unngå del to som pesten. Del to blir postet i morgen tidlig en gang. Og her er er den.

Les videre

Frykten for det ukjente

Når Dyrene Drømmer er en spennende dansk skrekkfilm som tematiserer samfunnets innbilte råderett over kvinnekroppen

Naardyrenedroemmer

Når Dyrene Drømmer (2014) er en viktig og god film. Den er regissert av Jonas Alexander Arnby, og manuset er skrevet av Rasmus Birch i samarbeid med regissøren og Christoffer Boe. Her tematiseres kollektiv fremmedfrykt og hvordan samfunnet tror det har råderett over kvinnens kropp.  Les videre

Agent Carter – Valediction

Sesong én av Agent Carter har vært fabelaktig og avsluttes på en særdeles flott måte i Valediction. Peggy Carter får igjen vist sin slagkraftige side og hennes vennskap med Edwin Jarvis er noe av det beste med sesongen.

Peggy

Bortsett fra at jeg ikke har skrevet sesonganalysene så er prosjektet med Agent Carter over for denne gang. Selvsagt, og forhåpentligvis kan det komme en sesong tre, men på dette tidspunktet ser det tvilsomt ut. Det har vært en lærerik periode, som jeg har tenkt å investere i nye lignende prosjekter. Det er et prosjekt som er under arbeid som jeg vil snakke mer om ved et senere tidspunkt; tro meg, det kommer til å bli veldig spennende. Men nå er det dags for å se på den siste episoden av Agent Carter sesong én, Valediction. I tillegg til at jeg skal snakke om det som skjer i episoden, vil jeg også fokusere en del på det som har skjedd til nå i sesongen. Synes avslutningen fortjener litt mer analyse enn jeg har gjort til nå. Les videre

Agent Carter – SNAFU

I den nest siste episoden sitter Peggy Carter i klørne til SSR. Vil hun klare å overbevise dem om hennes uskyld?

cK0CulR

I episoden, A Sin to Err, ble Peggy Carter (Hayley Atwell) tatt inn til forhør hos SSR for noe vi vet at hun ikke har gjort. Hele sesongen har hun og Edwin Jarvis (James D’Arcy) jobbet i skyggen for å renvaske Howard Stark (Dominic Cooper), samtidig som at de prøvde å finne ut hvem den virkelige antagonisten var. Like lenge som Peggy har vært den mest begavede etterforskeren hos SSR (Strategic Scientific Reserve), har alle hennes medarbeidere vært nedlatende og oversett henne og hennes formidable evner. Dottie Underwood (Bridget Regan) fikk mer å gjøre i forrige episode og det ble avslørt at hun samarbeidet med doktor Ivchenko (Ralph Brown). Episoden SNAFU kompliserer alt du vet til nå og gir en god inngang til den siste episoden. Les videre