The Fosters sesong én – Familien som tærer i hjerteroten

Første sesong av The Fosters river i hjertet, og viser en bredde på mangfoldet, og karakterene som er så innafor at jeg griner av lykke.

Jeg har sett mange tv-serier i min tid, men det er ikke mange av dem som har ønsket å bryte med status quo når det gjelder kjernefamilien. Vi har Modern Family (2009) og Six Feet Under (2001), men det finnes ikke en tv-serie, som jeg har sett hvert fall, som utfordrer det på den måten The Fosters gjør. Dagens kjernefamilie trenger ikke nødvendigvis bestå av en far og en mor, det er gjerne skilsmisse inne i bildet, hvor man blant annet har en ny mor eller en ny far, mens den tidligere ektemaken også er med på å dra lasset. Les videre

Agent Carter sesong en – Peggys kamp for respekten hun fortjener

Hovedpersonen kjemper hele sesong én for å bli sett og anerkjent, men innser til slutt at hun selv vet hva hun er verdt – en organisk reise i selverkjennelse.

Peggy

Da er tiden endelig kommet for å skrive en analyse av sesong én av Agent Carter. Jeg skal ikke nevne så mye av det jeg allerede har skrevet i innlegget mitt om kapittel to som du kan lese her. Sesong én går dypere inn på sexismen og kvinnehaterne som ledet landet enn det den neste sesongen gjør. Vi får dermed et ganske nært innblikk i hvordan kvinner hadde det på 1940-tallet i USA.

Les videre

Agent Carter sesong to – Den handlekraftige Peggy må ta et valg

En sesong som fokuserer nesten litt for mye på romantiske relasjoner, men er til tider et bedre kapittel enn det første. Mye takket være den komplekse, men fattede Peggy Carter, og nyvinninger.

agent-carter_s02e01_the-lady-in-the-lake_still-15

Jeg var klar på at sesong to av Agent Carter kom til å bli bra, da jeg ble nærmest blåst av sengen i 2015, når tv-serien debuterte og viste hvor kul Peggy Carter (Hayley Atwell) var. Jeg hadde fra før av sett Captain America: The First Avenger (2011) og jeg husket ikke så mye av hennes rolle. Det eneste jeg kunne erindre var at jeg var irritert over hvor lite spillerom hun hadde. Ikke minst at hun var den typiske romantiske relasjonen og at hun hadde begrenset med handlekraft. Når jeg så den igjen, stemte ikke dette inntrykket helt: Fra du møter henne i filmen viser hun seg som en rimelig tøff dame som ikke tar dritt fra noen. Dette er en av elementene som kjennetegner henne i tv-serien også. Hun var fremdeles den romantiske relasjonen i filmen dog, og hadde begrenset handlekraft og rolle i forhold til de andre mannlige karakterene. Men en god tv-serie ble det likevel, for henne personlighet og kule væremåte er front og senter.

Les videre