Gone Home – Huset med alle de gode karakterene

Spillet forteller en sterk og god fortelling om komplekse karakterer som du blir bedre kjent med enn mange andre typer spill.

gone-home-game-screenshot-bedroome-phemera-1500x844

Jeg har spilt en god del «walking simulators» i min tid, og mesteparten av disse er lite interaktive spill som fokuserer på gode fortellinger og gode karakterer. Gone Home er ikke et unntak og The Fullbright Companys første spill vinner på dette. Jeg hadde hørt at spillet var bra fra flere digitale spillpublikasjoner, men jeg visste egentlig ikke hva jeg gikk til; dette viste seg å være en styrke. Les videre

Ghostbusters: Anmeldelsen

Filmen er gøy, underholdende og gleden de har hatt med å lage den er så smittsom at det er vanskelig å ikke like Ghostbusters. Samtidig er det ikke en perfekt film.

Foto: United International Pictures

Foto: United International Pictures

Når jeg først hørte om Ghostbusters visste jeg at Melissa McCarthy og Kristen Wiig skulle være med, og allerede da var jeg solgt. Det hjalp også at Paul Feig som blant annet har regissert Bridesmaids (2011) og Spy (2015), som hver av skuespillerne har sin hovedrolle i, har regien og skrev manuset sammen med Katie Dippold (som også var med å skrev den glimrende The Heat). Det har vært slengt mye kritikk om filmen og ufortjent, da dette har gått på to trailere (som vi alle vet er slike korte klipp aldri særlig lengre enn to minutter) som ble sluppet. Flere andre har kritisert filmen for å bytte ut alle mennene med kvinner. Folk som ikke har sett Ghostbusters var klar for at dette kom til å bli dårlige greier. Jeg kan ikke fordra å uttale meg om ting jeg ikke har sett, og derfor irriterte dette meg grenseløst. Disse trailerne er også de minst likte på veldig lenge, ikke at jeg egentlig skjønner det heller. Trailerne er kanskje ikke så representative for selve filmen, men så forferdelige var de ikke. Det er ikke dette jeg er her for å snakke om; filmen bør tale for seg selv.

Les videre

Strangers Things sesong én – 80-talls magi

Stranger Things er en nostalgitripp uten like, med gode karakterer og en god dose sjarm.

strangerthingsthumb1jpg-6ab18a_1280w

Nostalgi og kvalitet henger ikke alltid sammen. Hvor mange ganger har du ikke tenkt tilbake på den filmen eller tv-serien du så for lenge siden og husket den som det beste du har sett noensinne, for så å bli skuffet over hvor dårlig den faktisk var? Noen ganger burde filmer eller tv-serier man ser i ung alder bare leve som gode minner. Les videre

Daredevil sesong to – Vigilanten inntar sin rolle

Sesong to vinner på å fremheve Karen Page og gi henne mer skjermtid. Matts karakterisering er fremdeles frustrerende, og det er vanskelig å heie ham frem da han ikke har forandret seg i særlig grad.

7a69662b203aa94193ca080538ba6fcb2bab6de6

Jeg kritiserte sesong én av Daredevil for å ha for stereotypiske mannlige karakterer og at kvinnerollen ble fremstilt like klisjeaktig. På nåværende tidspunkt har jeg ingen interesse for å se den første sesongen igjen. Det er ikke det at det var en dårlig sesong, det er bare at jeg synes dens gode kvaliteter ikke kan veie opp for det som ikke funket så bra.

Les videre