Life is Strange – Out of Time

Spillutvikleren fortsetter å gi oss mer komplekse fortellinger om mobbing, depresjon og Max’s blomstrende følelser til Chloe. Out of Time er på mange måter en mer følelsesmessig og sterk episode enn forrige.

maxresdefault2

Episode to starter rett etter det som skjedde i første kapittel. Spillet tar et steg videre og utforsker alle rollefigurene mer, til og med dem som fremstod mer marginaliserte i første episode. I Chrysalis sådde spillutvikleren frø om nettmobbing og den psykiske terroriseringen av en av de sentrale karakterene. Episoden utforsket også depresjon og hva som kan lede til det. Dette videreformidler og pensles i bredere strøk i Out of Time, og Dontnod lykkes igjen med sin sjarmerende spillserie.

Historien fortsetter
I forrige episode av Life is Strange måtte Max Caulfield (Hannah Telle) redde Chloe Price (Ashly Burch) fra skytegale Nathan Prescott (Nik Shriner) med sin nye tidsevne. Når de treffer hverandre igjen på parkeringsplassen hvor Nathan prøver å banke opp Max, er det Chloe som redder henne. Episoden ender med Max som får et syn om hva som kommer til å skje med byen, en tornado truer med å sluke den. I det Out of Time starter ser vi Max våkne opp til en ny dag. Rundt henne ligger det strødd bøker om tidsreiser, som hun har brukt hele natten på å studere.

Mobbingen av Kate Marsh (Dayeanne Hutton) fortsetter og intensifieres. Vi får vite at det ligger ute en video av Kate som er lettere beruset og kysser en rekke gutter. I en samtale med Kate kommer det frem at noen har dopet henne, da hun bare drakk litt av et glass. Victoria Chase (Dani Knights) er den fremste utøveren av mobbekampanjen, og det virker ikke som om hun har lært noe fra forrige episode. «Slutshaming» på sitt verste med andre ord, men spillutvikleren er klar i talen at de ønsker å problematisere disse forholdene. Du kan, i både første og andre episode, hjelpe Kate, stå opp for henne og reagere på det som skjer med henne. Hun kan dog oppleves som passiv i episoden, men på et par nøkkelpunkt har hun handlekraft; som når hun ringer Max, vil gå til politiet og prøver å fortelle Mark Jefferson (Derek Phillips) om det som har skjedd med henne. Sistnevnte er til ingen nytte da det er tydelig at han ikke ønsker å hjelpe henne (det kan jo også være andre grunner til). I det store og hele er dette problematisert bedre enn mange serier og filmer.

I forrige episode snakket jeg ikke så mye om de andre karakterene enn Max, Kate, Chloe og Warren. Denne gangen spiller de andre karakterene mer prominente roller og jeg vil diskutere de forskjellige i henhold til de mer sentrale rollene: Rektoren Ray Wells (Eric Morgan Scott), stefaren til Chloe David Madsen (Don McManus) og Mr. Jefferson som er fotografilæreren til Max. Til slutt har du også Warren Graham (Carlos Luna) som blir mer creepy enn han var i første kapittel. Når det gjelder Warren vil han ikke bli særlig diskutert da jeg poengterte en del ting forrige innlegg, pluss at han egentlig ikke har særlig stor innvirkning på denne episoden.

Gjenoppdagelse av det tidligere forholdet

pic-21775

Jeg påpekte sist at Max var en sjenert jente som ikke gjorde noe særlig ut av seg. Dette fortsetter også i denne episoden, men hun får mer selvtillit og handlekraft denne gangen. For eksempel er hun ivrig etter å finne ut hvorfor hun har fått tidsevner. Selvsagt kan du som spiller velge hvorvidt hun skal være mer frempå eller ikke, men slik jeg opplevde min Max; var hun mer handlekraftig enn første episode.

Senere i episoden kan du kan velge å skyte med pistolen, som Chloe stjal fra sin stefar, mot en truende Frank Bowers (Daniel Bonjour) for å beskytte vennen din. Max retter pistolen mot ham uansett hva du velger, men forskjellen er om du velger å trykke av eller ikke. Valget du foretar deg her vil ha noe å si for hvorvidt Frank blir mer antagonistisk mot deg. Til gjengjeld kan det også føre til at Chloe blir mer vennligere stilt overfor deg eller ikke. Små endringer i karakterene, men din opplevelse kan bli annerledes.

Et annet valg du kan ta som viser din handlekraft, er at du kan bestemme deg for å støtte Kate gjennom hele episoden fra alle som dømmer henne; både medelever og lærere. Dette henger sammen med valg du kunne ta i første episode, fjerne stygge ord skrevet på Kate sin tavle, være støttende overfor henne når du snakker med henne og stoppe David fra å sjikanere henne; fordi han tror hun er en del av «Vortex Club».

I denne episoden får du to valg ganske tidlig når det gjelder Kate, hvor hun spør om Max synes hun skal gå til politiet med som skjedde med henne eller ikke. Som vi får vite i slutten av episode én hadde Nathan tidligere dopet Chloe, og i løpet av samtalen med Kate, kommer det frem at det samme kan ha skjedd med henne. Om du velger å si at Kate skal gå til politiet, trekker Max seg litt når det blir snakk om å vitne. Dermed er hun nølende uansett hvilket valg du tar: Hun er enig i at Nathan må straffes uansett hva som skjer, men hun er redd for at de ikke har nok til å gå til politiet med. Heldigvis reagerer Kate rettvis på dette, og både Max og spilleren får noe å tenke på. Likevel skjønner jeg også reaksjonen til Max, en ytterst menneskelig en, hvor man ikke ønsker å bli satt mer i fare. Du kan uansett gjøre opp for deg med Kate på slutten av episoden ved å vise at du bryr deg om henne.

life-is-strange-episode-2-3

Vennskapet til Max og Chloe både utvikler seg og opprettholdes. I midten av episoden blir Max med Chloe til hennes og Rachels tilholdssted. Her legges det til en ny dimensjon og Max er tydelig sjalu på forholdet disse to har hatt i hennes fravær. For eksempel kommer hun over noe Rachel og Chloe har skrevet, som Max også ønsker å være en del av. Du kan velge å skrive at «Max was here too», dette kan dermed si noe om forholdet hun ønsker å ha til Chloe. Eller når Max finner en mixtape Chloe har laget til Rachel, sier hun dette: «I wonder if Chloe would ever make me a mixtape.».

Dersom Max er så misunnelig på deres forhold, hvorfor tok hun da ikke kontakt med Chloe etter farens død? Dette er gode spørsmål som vi ikke nødvendigvis får svar på. Min tolkning er at sjalusien kan linkes til Max sin dårlige samvittighet, for ikke å ha tatt kontakt med Chloe etter farens død: Hun ser hvilket forhold Rachel og Chloe har hatt, og er sint på seg selv for at hun var så feig. Samtidig kan den lille setningen som jeg henviste til være indikativ på andre blomstrende følelser.

Life-Is-Strange™_20150329000104

I Out of Time utforsker det gjenoppdagede forholdet til Max og Chloe, som jeg poengterte i avsnittet over. Chloe føler seg fremdeles oversett av Max i alle årene etter farens hennes døde Men jeg tror mye av dette kan gjenspeiles i deres blomstrende følelsene. Dette viser seg i en replikk som Chloe ytrer mens de sitter i kafeteriaen til moren hennes: «Chloe: Maybe you made a move on me and I’d never know». Dette er en veldig spesifikk henvisning, da hun før dette sier at Max kan ha seg med hvem hun vil også skru tiden tilbake, og like etterpå ytrer Chloe disse ordene. Etter jeg har spilt dette spillet opptil flere ganger begynner jeg nesten å ane hvorfor Chloe er så skuffet over at Max ikke var der for henne. Selvfølgelig har det med deres tette vennskap å gjøre, men jeg tror kanskje Chloe allerede da hadde forelsket seg i Max. På mange måter tror jeg også Max hadde de samme følelsene, men ingen av dem var helt sikker på hvordan de skulle uttrykke dem. Derfor ble det for eksempel vanskeligere for Max å ta kontakt med Chloe, da mer stod på spill.

Selv om mye av episoden tar for seg deres blomstrende forhold, så er det fremdeles problemer i horisonten. Like før du og Chloe skal dra til sistnevntes tilholdssted ringer Kate. Chloe begynner å furte dersom du velger å ta telefonen, men hun kommer også i en større krangel med sin mor, som du som spiller ikke får ta del i. Selv om man kan skjønne at Chloe fremdeles er sur fordi Max «forlot» henne, må hun på et eller annet tidspunkt tilgi henne. Hun kan ikke bli grinete for hver eneste ting som går imot henne. Samtidig synes jeg det er bra at, som jeg poengterte i analysen av Chrysalis, det ikke er en lettvint løsning på deres «brudd». Jeg tror på mange måter at Max knuste hjertet til Chloe, og hun er nok klar over det, og kan være en grunn til at hun ikke tar kontakt med sistnevnte med en gang. Når det gjelder telefonen som ringer fra Kate, synes jeg det er egoistisk av Chloe å ta det personlig dersom du svarer, da personen som ringer sliter minst like mye som henne. Heldigvis er dette noe Chloe lærer å forstå etter hvert, og man ser hvor komplekst og sammenkoblet alt er.

Som jeg har forsøkt å argumentere for kan vi se det i måten Max omtaler Chloe på, deres interaksjoner, og ikke minst de valgene du kan ta i episode tre, gir Dontnod oss et helt nytt blikk på deres forhold. Hva jeg tenker om dette, vil jeg utforske mer i analysen av neste episode. Jeg nyter fremdeles vennskapet til Chloe og Max. To kvinner som er venner og er hovedpersonene i et spill er ikke noe vi ofte ser, og er det klart beste med serien så langt.

På utsiden

2015-10-18_00092

Selve stjernen i episoden er Kate, og hun blir enda mer utbrodert i denne episoden. På rommet til Kate finner du blant annet et kort fra moren og bestemoren som fordømmer hennes siste handlinger. Handlinger som er ute av Kates kontroll, og man får en fornemmelse om denne fordømmelsen preger henne enda mer enn «slutshaming» som foregår på skolen. Likevel ser vi at hun har en far og søstre som er glad i henne. Hva som skjer i disse to episodene og hva hun blir mobbet for, blir for mye Kate og på slutten av episoden forsøker hun å ta sitt eget liv. Det kan likevel være vanskelig for en utenforstående å skjønne hvorfor hun prøver å ende livet sitt. Noen vil også kanskje kalle det egoistisk, men det mange ikke tenker over er at dersom man vurderer selvmord har man kommet så langt i en tankegang at det er vanskelig å se hvorfor akkurat dette ikke er fornuftig. Jeg var nær det en gang selv, og man er i en prosess som kan være vanskelig å komme ut av, men heldigvis for mitt tilfelle var dette en tanke som skremte meg mer enn at jeg følte det var en løsning. Kate får ikke den samme oppfatningen da hun oppriktig tror at ingen andre bryr seg om henne.

Som jeg poengterte i analysen av forrige episode er dette en spillserie som tar opp mobbing på en god måte. Den viser hvor hjelpeløs en kan være i slike situasjoner. Mobbing er noe jeg har opplevd selv, og det er ikke alltid like lett å stå imot dem som mobber deg. Dersom du som meg ikke hadde bygget opp et godt nok psykisk forsvar når mobbingen var på sitt verste, går det lett inn på deg.

Klassekameratene bruker også at Kate er religiøs mot henne, etter at videoen kommer ut. Derfor har du mobbingen i tillegg til at folk rundt henne ser på Kate som en hykler. Episoden viser også hvor hjelpeløs man kan være i det man ser det som skjer. Dette eksemplifiseres når Max står i dusjen og overhører og ser Victoria mobbe Kate rett foran henne. Her er det enda vanskeligere for Max å bryte inn da hun står i dusjen. Dette setter også spilleren i en vanskelig situasjon, da man har lyst til å stanse den psykiske torturen av Kate.

Life_is_Strange_ep_2_kate

Likeså som spillet tar opp mobbing på en realistisk og god måte, viser det også depresjonens mørke side. Dette tok jeg opp i forrige analyse når jeg snakket om depresjonen til Chloe. I Chloes tilfelle har hun en maske utad som gjemmer at hun er deprimert. Kate derimot klarer ikke å gjemme dette like godt, og det er ikke vanskelig å skjønne at hun er inne i en mørk periode. Dette kan du også se ut i fra rommet hennes som er helt mørklagt, hennes morbide tegninger, at hun har dekket for vinduet og ikke minst speilet. Dette isolerer henne fra verden ute, og gir signaler om at det kan være vanskelig å hjelpe henne.

Når du først spiller episode to kan det se ut som karakterprogresjonen til Kate er med først og fremst for å utvikle Max og hennes evner. Dette er fordi Kate ikke får en handling hvor hun er spesielt aktiv, men rollen er å være offeret. Men i motsetning til andre passive roller, lærer du ganske mye om henne dersom hvis du leser dagboken til Max, ser du at er det godt vennskap mellom hovedpersonen og Kate. Hun er her fremdeles definert av Max, men du kan bli bedre kjent med Kate med interaksjonene du har med henne (selvsagt dersom du velger å være snill mot henne), og ved å rote rundt i hennes rom. Dette gir henne en dybde som beveger henne vekk fra et plotverktøy (altså ikke en karakter, men et verktøy for å fremskride utviklingen til Max og handlingen i spillserien). Fremdeles er ikke hennes rolle spesielt aktiv, og hun føler avmakt i mesteparten av episoden.

Dersom du velger å ikke fokusere på Kate så er tolkningen av henne som plotverktøy mer sann. Dette blir mer sannferdig om du ikke klarer å redde henne for da vil hun ikke være med i de andre episodene. Det kan også argumenteres for at siden Kate ikke er med i episode tre selv om hun skulle overleve, er dette med på å underbygge henne som et plotverktøy. Som spiller kan du derfor velge om Kate er mer marginalisert enn hun vil være. Dersom du i den første episoden tar bilde av hennes interaksjon med David, eller ikke støtter henne i det hele tatt i løpet av de to første, så vil opplevelsen av Kate være en helt annen. Dersom du klarer å redde Kate derimot, kommer hun tilbake i episode fire og du får en scene som er helt underbar. For å si det sånn, utvikleren hadde ikke behøvd å inkludere henne, da fortellingen hennes i all hovedsak var over. Spillutvikleren velger likevel å ha henne med, for å utvikle karakteren hennes, og for å gi en kommentar på det som har skjedd. Dette gjør at hun får en rettmessig plass i spillet og oppleves som et menneske. Litt synd at vi ikke får en scene med Max og Kate før denne episoden ender.

life-is-strange-ep2-1

Tar sjanser
Det er ikke ofte jeg opplever en spillutvikler som er interessert i å sette søkelys på vanskelig ting som blant annet selvmord, mobbing og depresjon. Dette kunne fort blitt spekulativt og ført til at Dotnod ikke tok det alvorlig nok. Jeg kan med lettelse si at jeg synes Life is Strange tar opp disse emnene på en god måte. Likevel skulle jeg ønske at fortellingen ikke var basert så mye rundt kvinner som offer (dette får vi servert for ofte i film og tv fra før av). Selv om Kate er en karakter og ikke et plotverktøy, er hun gjennom episoden mer eller mindre passiv. Selv om mobbingen av henne og «slutshamingen» blir problematisert, kunne det godt vært litt mer nyansert. Det vi får se er dog bedre enn andre serier og filmer gjør med temaet.

Out of Time bruker god tid på å utvikle alle rollefigurene, og spesielt Max og Chloes interaksjoner forblir mine favorittmomenter i episoden. Max får mer handlekraft og selvtillit, Chloe forblir mer den samme men hennes forhold til sin tidligere bestevenn utvides, Kate får mer fokus i episoden, og utvikles til en karakter som fremstår mer som et menneske enn første episode gjorde. Selv om Kate var ganske marginalisert i forrige episode får hun større søkelys i Out of Time. Hun blir menneskeliggjort på flere måter gjennom det hun opplever og hvordan episoden konkluderes. Du får også innblikk og et synspunkt fra noen som blir mobbet og hvordan deres depresjon utarter seg. Det er mørke saker Dotnod tar opp her, men jeg synes de løser det på en organisk måte og det hele oppleves naturlig. Det er med andre ord fremdeles karakterene og deres gryende kompleksitet som vinner meg over. Opprettholdes kvaliteten, har vi en stor vinner foran oss. Jeg synes etter å ha spilt hele spillet flere ganger at den opprettholder den gode fortellingen om karakterene, selv om det er et par problematiske elementer mot slutten. Men episode to sett i sin individualitet er den fremdeles et av de beste kapitlene i serien.

Life_is_Strange_Ep2_JUNKYARD.0

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.