Supergirl – The Last Children of Krypton

Den andre episoden etablerer Cadmus som sesongens store trussel, og viser heltene at samarbeid er den beste medisinen.

Foto: Diyah Pera/The CW

I forrige episode, The Adventures of Supergirl, ble vi introdusert for Kal-El/Clark Kent/Superman (Tyler Hoechlin) for første gang i dette universet. Det var et veldig blidt innsyn i forholdet hans til kusinen Kara Zor-El/Kara Danvers/Supergirl (Melissa Benoist). Deres var samarbeid var en fryd å se på, samtidig som at Superman anerkjente at dette ikke var hans show. Dette dras enda videre i The Last Children of Krypton.

I The Adventures of Supergirl fikk vi også et innblikk i hva J’onn J’onzz/Hank Henshaw (David Harewood) og Superman syntes om hverandre. Ikke minst ble forholdet til Kara og Cat Grant (Calista Flockhart) videreført og hun slutter ikke å rådføre hovedpersonen. Kara og James Olsen (Mehcad Brooks) tok likeså et oppgjør og deres forhold stupte istedenfor for å dras mot nye romantiske høyder. Alex Danvers (Chyler Leigh), Karas søster, var ikke en stor del av forrige episode (hun manglet ikke på handlekraft dog), men i The Last Children of Krypton er hun en større drivkraft og viser hvorfor hun var en av mine favoritter fra sesong én.

Optimismen råder, men forholdene sliter

Foto: Diyah Pera/The CW

I dagens episode fortsetter samarbeidet mellom Superman og Supergirl, og jeg hopper opp og ned av hyperaktiv glede over å se hvor elskverdige de er overfor hverandre. Episoden The Adventures of Supergirl introduserte John Corben (Fredrick Smith) som til slutt ble beseiret av Lena Luthor (Katie McGrath). Helt mot slutten av den episoden ble John gjenopplivet i regi av sjefen til Cadmus (Brenda Strong), og omformet til Metallo. Dette er en ny superskurk med evner basert i kryptonitt, og derfor en stor trussel mot Supergirl og Superman.

Denne episoden fokuserer mer på forholdet mellom Alex og Kara/Supergirl, og søsteren til hovedpersonen setter pris på at hun får tid sammen med Superman. Likevel blir det en konflikt mellom søstrene, da Alex føler at Kara/Supergirl overser henne og de andre. Forholdet mellom Hank og Superman utvikles også og mot slutten av episoden oppnår de en større forståelse. Når det gjelder relasjonen til Cat og Kara, har førstnevnte bestemt seg for noe som går inn på hovedpersonen. Kara begynte sesongen med å ville finne ut hvem hun var, og i denne episoden blir hun nærmest tvunget ut av komfortsonen sin.

Søsterlige konflikter

Foto: Diyah Pera/The CW

Jeg har virkelig kost meg med å se Supergirl og Superman samarbeide, og hvor positive de er overfor hverandre. Hovedpersonens glede over å henge med noen som har gått gjennom det samme som henne er til å ta og føle på. Hun fornemmer at han forstår henne bedre enn de andre i hennes liv. Dette er jo forståelig, da hun har slitt med å være et normalt menneske hele livet før hun avslørte seg. Hun har kommer overens med de fleste, er det likevel ting som bare Superman forstår. Selv om denne episoden viderefører forholdet mellom Superman og Supergirl, bunner alt ned til forholdet mellom Alex og Kara, og hvilken vei det vil gå fremover. Først litt bakgrunnsinformasjon:

I The Adventures of Supergirl fant Kara ut at hun ville bli en reporter, akkurat som Clark. Jeg sa at jeg håpte ikke at dette kom til å bli for likt hans reise, og det ser ikke ut som det kommer til å skje. I denne episoden blir vi kjapt introdusert for hennes nye sjef, Snapper Carr (Ian Gomez), en surpomp som ikke gjemmer sin forakt for Kara. Han blir mer eller mindre fortalt at han må hyre Kara til staben sin. I hennes første arbeidssituasjon med ham får hun ikke noen respekt i det hele tatt. Mannen virker å ha jobbet med dette altfor lenge, og forstår ikke hva Cat ser i henne. Dette fører til en fortvilet situasjon for Kara, som ikke tør å stå opp for seg selv. Skal ikke gå så mye inn på det nå, men hun tar et oppgjør med ham mot slutten av episoden og krever respekt.

Som jeg nevnte i forrige episode, har hovedpersonen ingen problemer med å være Supergirl, det er først når hun skal være seg Kara at hun blir usikker på seg selv. Dersom Kara hadde hatt like stor tro på seg selv som Cat viser at hun har, ville hun ikke nølt så mye. Ikke minst hadde hun ikke prøvd å løpe fra sine problemer. Etter en lengre prat med Cat, hvor man skulle tro at sjefen klarte å innstille mer selvtillit i Kara, forteller hovedpersonen Alex at det kanskje er best hvis hun flytter til Metropolis. Hennes grunn for dette er at hun vil flytte alt presset dit og superskurkene vil følge etter, og ikke minst at Alex slipper å passe på henne lengre. Dette er veldig urettferdig sagt av Kara, og viser bare at hun ønsker å flykte fra sine problemer. Søsteren reagerer heldigvis rettvis på dette og mer eller mindre forteller henne at dersom hun gjør dette, så overser hun hva Alex og hennes familie har gjort for henne. Selv om Winn Schott (Jeremy Jordan) minner Alex på at det ikke er en konkurranse om hvem som har gjort mest, så skjønner jeg hennes følelser rundt dette. Et eksempel er når søstrene i begynnelsen av episoden snakker om deres kveld, og Kara nærmest inviterer Clark uten å skjønne at Alex ikke er så fornøyd med det.

Foto: Diyah Pera/The CW

Foto: Diyah Pera/The CW

Vi har nå fått to episoder med Superman og Supergirl, og jeg synes ikke dette er nok for å selge et misforhold mellom Alex og Kara. Dessuten var de så god venner som de kunne på slutten av forrige sesong, og en eventuell sjalusi rundt dette burde blitt vist bedre. Hadde manusforfatterne latt dette bygge seg opp, i hvert fall i tre episoder, føler jeg at dette hadde resonert bedre. Samtidig er det veldig typisk for mennesker å ikke vise misnøye for å unngå «unødvendige» konflikter. Så sånn sett er det realistisk, men dersom vi skal føle at dette faktisk er tilfelle, må manusforfatterne bli flinkere til å vise at karakterene føler dette og ikke fortelle oss at det er sånn.

Likevel føler jeg ikke at Alex overreagerer, da Kara faktisk overveier å flytte til Metropolis. Dette syntes jeg i utgangspunktet var en veldig kjapp vending hos Kara. Rett etter den følelsesmessige talen til Cat hvor hun berømmer Kara over alt på jord og samtidig forteller at hun skal flytte, skulle man tro at hovedpersonen ville ta dette til seg. Hun har jo vist at rådene til Cat påvirker henne. Jeg føler at det er en «disconnect» mellom Cat sin scene og den vi ser mellom Kara og Alex. Den føles tvunget frem, fremfor at den er hundre prosent innenfor Karas etablerte rammer. Hun viste seg ikke som en person som løp fra problemene sine i den første sesongen, uansett hvor mye motgang hun hadde. Så klart, noen ganger løper vi fra ting som er vanskelig, men selv om hennes nye sjef kjefter på henne, har hun gjennomgått verre ting i løpet av sesong én. Der etterlevde hun det som krevdes av henne og er grunnen til at hun står der hun er nå. I tillegg til en følelse av «disconnect» mener jeg at scenen rett etterpå gjør at Cats tale, som er sterk og følelsesmessig, mister sin slagkraft. Hennes tale og samtale med Kara burde ha kommet senere, muligens rett før hovedpersonen tar et oppgjør med Snapper.

Resten av episoden dykker dypere i denne mistilliten mellom karakterene. Etter kampen mellom Supergirl, Superman og Metallo, begynner Kara sakte men sikkert å miste troen på seg selv. Clark er heller ikke spesielt optimistisk overfor de nye superskurkene. Cadmus prøver jo også å separere disse to superheltene slik at hennes nyvinninger, hun transformerer en ny Metallo (Rich Ting), skal drepe dem en gang for alle. Det er nesten så hele oppdraget til episoden er å utforske selvtilliten og viktigheten av samarbeid. Når Supergirl og Superman til slutt skjønner at de står sterkere sammen med menneskene rundt dem, de andre i teamet sitt og ikke ta dette alene, gir det både oss og dem en aha opplevelse.

Yndlingen Alex

Foto: Diyah Pera/The CW

Foto: Diyah Pera/The CW

I forrige episode viste Alex at hun var like kapabel som i første sesong. I denne episoden får hun utfolde seg enda mer. Etter at hun sagt hva hun føler om Supergirl og Superman til Winn, begynner de å samarbeide. Det blir nemlig avslørt i episoden at en del kryptonitt har forsvunnet fra DEO. Winn nevner at man kan måle kryptonitt i luften, noe som gir Alex en god ide. Her viser de at samarbeid er det som får resultater og ved hjelp av Winns ekspertise, selv om det er Alex sitt forslag om å måle kryptonitten i luften, finner de ut hvem muldvarpen er; McGill (Sachin Sahel). Alex drar for å konfrontere ham etter at hun beordrer McGill om å transportere kryptonitt. Her blir hun overrumplet av Cadmus sjefen og hennes kumpaner. Selv om disse beistene tror de skal klare å drepe Alex, tar de helt feil. Hun banker dem alle helt til en av dem skal skyte henne og Supergirl redder henne. På vei hit og under angrepet skjønner Kara endelig at hun overreagerte med å rømme, og hun avslører til Alex at de er best når de samarbeider.

I løpet av sesong én fikk vi vite at faren til Alex, Jeremiah Danvers (Dean Cain) og mot slutten av sesongen ble denne jakten intensifiert. Vi fikk smådrypp av Alex sin hig etter å lete etter faren i The Adventures of Supergirl, men ikke noe konkret. I denne episoden introduseres Cadmus mer eller mindre som hovedskurken i sesong to. Spesielt siden det er dem som har faren hennes, ser vi at dette plotet kan få stor plass. Det ser også ut til at manusforfatterne allerede jobber hardt med å inkludere Alex mer og det elsker jeg.

Testen fortsetter
Som jeg lovte siste skal jeg også denne gangen sjekke om episoden overholder Bechdel-testen. I The Last Children of Krypton snakker Supergirl med Cat og Alex, Kara med Alex og Cat, og sist men ikke minst har Alex en samtale med sjefen til Cadmus.

Hvis vi starter med samtalen Supergirl har med Cat så er det om sistnevnte. Supergirl later som om hun har fått vite fra andre at Cat skal slutte i firmaet på ubestemt tid. De snakker om dette og ikke minst prøver Cat å finne ut hvem Supergirl er. Menn blir ikke nevnt i det hele tatt. Høy score.

supergirl-cat-goodbye

Supergirls samtale med Alex er etter at Kara får vite at førstnevnte skulle fakke muldvarpen. Når Supergirl når Alex igjen, snakker de om sitt forhold og at hun som Kara tok feil, og at de fungerer best sammen. Supergirl og Alex har flere små samtaler gjennom episoden, men aldri om menn. Veldig bra.

Karas samtaler med Alex er først at hun ønsker å flytte til Metropolis. Superman blir nevnt, men det er ikke hovedgrunnen for samtalen. De snakker først og fremst om deres forhold, hun og Alex sitt, og at hun aldri har hatt noen som forstår henne. Hun misser selvfølgelig hovedpoenget, og det er at Alex har alltid vært der for henne, Superman ikke i like stor grad. Ikke like høy score, men definitivt ikke verst. Kara og Alex har også små samtaler i løpet av episoden, men igjen, hovedpoenget er ikke menn.

I samtalene mellom Kara og Cat snakker de hovedsakelig om forholdet deres, og at førstnevnte ikke har så mye selvtillit. Cat har gjort mye for Kara, men nå skal hun gi seg på ubestemt tid. De snakker dog om mannen som skal være sjefen hennes, men i all hovedsak taler de om at Kara bør bli flinkere til å stå opp for seg selv.

Til slutt har vi samtalen mellom Alex og sjefen til Cadmus. Faren til Alex blir nevnt og hun sverger at hun skal hevne seg. Dette er kanskje den samtalen som er mest ladet av menn. Likevel feiler den ikke like mye, bortsett fra at sjefen til Cadmus er en kvinne og hun har ikke ett navn.

Foto: Diyah Pera/The CW

Foto: Diyah Pera/The CW

Når det gjelder de ulike kvinnenes handlekraft så er den ganske jevnt fordelt på Supergirl, Kara, Alex, Cat og sjefen til Cadmus. Supergirl er som sagt hovedpersonen og har som regel mest handlekraft. I denne episoden er dog mesteparten av fortellingens driv overlatt til Kara, og det var kanskje på tide. Det er ikke det at Supergirl ikke driver fortellingen fremover, men i Karas samtaler med de andre får hun mer og mer troen på seg selv til å gjøre de riktige tingene for seg selv. Sesong én var Karas reise for å finne ut hvilken helt Supergirl skulle være, og det var litt av en oppvåkning. Det ser ut til at Kara må gå gjennom flere prøvelser i sesong to før hun virkelig finner seg selv. Hun får handlekraft gjennom sine interaksjoner med Alex og Cat.

Forrige episode påpekte jeg at Alex ikke var den største drivkraften bak episoden, selv om hun hadde en del handlekraft. Denne gang dog, er det hun som finner ut for Kara hvordan hun skal ta veien videre. Selvsagt ved hjelp av Cat, men det er Alex som virkelig gir Kara selvtilliten til å ta et oppgjør med den nye sjefen sin. Alex er også den som gjør at de finner ut hvem muldvarpen var og får sjefen til Cadmus å avsløre seg. Selv om Winn var den som hjalp henne, hadde det ikke gått videre dersom hun ikke var der. Uten Supergirl og Alex hadde hendelsene i episoden vært vesentlig forskjellige.

Cat hadde en del påvirkning på Kara i første sesong og forrige episode. Det er hennes tro på Kara som gjør at hun har kommet så langt i firmaet hennes. Selv om Alex har hjulpet henne mye gjennom livet og i sesong én, er det Cat som hjelper henne på veien mot å bli en reporter.

Avslutning
The Last Children of Krypton viderefører det førsteepisoden av sesong to begynte med. Kara har begynt den komplekse reisen for å finne seg selv, og dette kapittelet viser at det kommer ikke til å bli så lett. På veien dit må hun tørre å gjøre feil og stå for sine egne valg. Heldigvis har hun en søster som tror på henne og forteller henne hva hun mener. Forholdet mellom Kara og Alex er fremdeles det som gjør serien så sabla bra. Dette forholdet blir utforsket utførlig i The Last Children of Krypton, selv om noen av vendingene ikke er like godt utarbeidet. Det er kanskje episodens største ankerpunkter. Bortsett fra dette fortsetter den gode relasjonen mellom Supergirl og Superman, og det er lenge siden jeg har sett noe så positivt i en tv-serie. Dette lover godt for en sesong som har mye å leve opp til fra forrige kapittel.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.