Supergirl – Welcome to Earth

Den siste episoden av sesong to fokuserer mer på Alex Danvers enn de tidligere har gjort, og en ny lov blir foreslått av presidenten.

Foto: Diyah Pera/The CW

Foto: Diyah Pera/The CW

The Last Children of Krypton var Superman/Kal-El/Clark Kent (Tyler Hoechlin) sin siste episode på en liten stund. Vi fikk se mer av forholdet mellom ham og Supergirl/Kara Zor-El/Kara Danvers (Melissa Benoist). Jeg elsker at vennskapet mellom dem var så elskverdig og positivt fremstilt som mulig. Forrige episode slet begge med å ta ned Cadmus sine fremskapte superskurker. Det var godt å se at deres aha-opplevelse om at de samarbeider best med menneskene rundt seg, fortsetter i Welcome to Earth.

Alex Danvers (Chyler Leigh) var en av mine favoritter fra forrige sesong, men hun fikk til dels mindre roller enn de andre. The Last Children of Krypton utvidet hennes spillerom og hun var drivkraften bak mye av episoden. Vi fikk også et større innblikk i forholdet mellom henne og Kara. Selv om noe av intrigene var drevet frem av tvungen manipulasjon, så var det likevel et godt blikk. Og jeg liker at de fortsetter fokuset på søstrene. Som vi også skal se, jobber manusforfatterne hardt med å inkludere Alex i denne episoden, og det føles veldig naturlig. Jeg må også nevne at Jessica Queller har vært med på å skrive episoden og at Rachel Talalay regisserte episoden.

Nye lover og nye bekjentskaper

Foto: Bettina Strauss/The CW

Foto: Bettina Strauss/The CW

I Welcome to Earth stifter vi bekjentskap for første gang med presidenten i USA, Olivia Marsdin (Lynda Carter). Hun er kommet til National City ene og alene for å signere en lov som sier at romvesener som har kommet til USA skal få de samme rettighetene som alle de andre borgerne. Jeg så ikke helt denne komme og ble positivt overrasket over at mye av episoden gikk i dybden på dette. Ikke at jeg ikke trodde manusforfatterne ville gjøre en god jobb, men det ble godt nyansert.

Den nye episoden gir oss også et nøyere blikk på James Olsens (Mehcad Brooks) nyervervede jobb som sjefen for Catco, og hvordan han klarer det. Det er ikke gitt mye fokus i episoden, men det vi får se er verdt å få med seg. Lena Luthor (Katie McGrath) er også tilbake i en mindre rolle, og selv om hun ikke får gjort mye ut av seg; liker jeg veldig godt interaksjonene mellom henne og Kara.

Alex får som sagt mer spillerom i denne episoden, og hennes interaksjoner med den nye karakteren Maggie Sawyer (Floriana Lima) er verdt prisen av hele Welcome to Earth. Ikke at vi lærer så voldsomt mye om den nye karakteren, men deres kjemi og samarbeid er så på kornet at jeg blir glad av hele affæren. Blir spennende å se hvordan dette forholdet utvikler seg. Den klart beste episoden til nå.

En ny lov for romvesener

Foto: Bettina Strauss/The CW

Foto: Bettina Strauss/The CW

I tillegg til at presidenten ønsker å gi romvesenene en mulighet til å bli godkjente borgere i USA, starter dette en diskusjon blant karakterene. Supergirl/Kara er helt klart for dette, da hun ser fordelene med det. Hun vil fremdeles ikke avsløre hvem hun er til vanlig, fordi det kan skape problemer for henne som superhelt, og dem rundt henne. Likevel er hun veldig positiv overfor loven, da hun ønsker at alle skal ha like rettigheter. Hank Henshaw/J’onn J’onz (David Harewood) er litt mer tilbakeholden, da han har kjempet lenge mot romvesener og vet at det er mange av dem som ikke er snille. Samtidig tror jeg det er noe han kjemper med fordi han ikke kan gå som han virkelig ser ut blant mennesker. Han mener at mennesker alltid vil se annerledes på de som ikke er like som dem. Derfor kan en slik lov føre til at mennesker som fra før av var skeptiske til romvesener vil tro dette blir gitt til dem for lett, og dermed mene at de nye borgerne er hevet over dem. Vi mennesker har en tendens til å være veldig forutinntatte og aksepterer ikke det som ikke er A4 for oss. Selvfølgelig er ikke alle sånn, men det er lett å falle i denne fellen.

Kara får en mulighet til å rapportere om loven og hva andre tenker om den, når hun skal intervjue Lena. Når hun møter henne igjen har Lena laget et verktøy som kan gjenkjenne romvesener gjennom DNA. Etter dette skriver hun en veldig subjektiv artikkel om hva hun synes om Lenas holdninger. Snapper Carr (Ian Gomez) avstår fra å publisere den, da han mener at hun ikke ser det fra et objektivt ståsted. Selvfølgelig er det en reporters virke å rapportere så objektivt som man kan få det. Samtidig tenker jeg at man vil alltid ha en subjektiv mening over det hele. Lenas forslag om å selge dette verktøyet i butikker vil kunne påvirke mennesker i en enda mer paranoid retning. Det er fordi det kan bli så mye lettere å avsløre hvem som er romvesener. Lena argumenterer for at man gjerne vil vite om det finnes romvesener rundt seg. Men det har da virkelig ingen ting å si dersom de utenomjordiske menneskene er snille vel? De burde få lov til å leve i hemmelighet dersom de ønsker det, og de vil få for mye oppmerksomhet uansett. Selvfølgelig finnes det en god del onde romvesener, dette er de tv-serien har vist mest av frem til nå. Derfor er det veldig godt å se en episode som fokuserer på gråsonene, og viser at det ikke bare eksisterer slemme vesener fra rommet. Samtidig tror at jeg at andres oppfatninger av en selv har mye å si. Dersom man alltid lever blant ander som er usikkre på ens intensjoner, kan det føre til at man slår tilbake og tar det et steg for langt. Jeg tror ikke verktøyet til Lena er veien å gå for å bli mindre forutinntatte, og jeg skjønner hvorfor Kara kritiserer henne som hun gjør.

supergirl-welcome-to-earth-mon-el-chris-wood

Foto: Diyah Pera/The CW

Etter at Kara treffer Mon-El (Chris Wood), som våknet opp på slutten av forrige episode og klarte å stikke av i Welcome to Earth, får hun vite at han er fra planeten Daxam. Dette er tvilling planeten til Krypton og for lenge siden var disse to i krig. Det Kara kjemper mest for gjennom episoden er lik behandling for romvesenene i forhold til mennesker. Da hun finner ut dette om Mon-El, ender hun opp med samme forutinntatte mening som hun frykter at menneskene skal ha mot romvesenene. Hun er farget av en rase som angrep Krypton uten grunn, og generaliserer Mon-Els motivasjoner; en mann som bare ønsker å få kontakt med sine egne. Samtidig oppfører han seg antagonistisk i begynnelsen. Men hvem ville ikke gjort det dersom de våknet opp på et sted de ikke visste hvor de var, og kunne ikke se noen vennlige fjes på lang avstand? Det er kanskje ikke likt Supergirl å være forutintatt, men når man får høre historien bak er det forståelig at hun tenker slik. Poenget mitt er at hennes møte med ham og fengsling får henne til å endre på artikkelen, og hun slakter ikke Lena på samme måte som hun gjorde ved første forsøk. Heldigvis ser hun senere at hun kanskje ikke skulle dømt Mon-El for det planeten gjorde mot Krypton, når hun ikke en gang kjenner ham.

En nykomlings samarbeid med Alex

2016-10-26-1

I Welcome to Earth blir vi introdusert for Maggie, en råtass av en politi som både går Alex på nervene og som hun kommer godt overens med. Jeg merket ganske fort en sterk kjemi mellom Alex og Maggie fra første stund. Det er også et veldig opplagt opplegg hvor vi har to karakterer som går på nervene på hverandre, men som ender opp med å like hverandre til slutt. Maggie innrømmer også ganske fort at hun er lesbisk, når hun forteller at hun hadde vært sammen med en av servitrisene ved romvesen baren. Maggie forklarer videre at hun passer bedre inn blant romvesenene, for hun har ofte følt seg utenfor samfunnet som svart kvinne og lesbisk. Det er ikke dermed sagt at Alex kommer til å inngå et forhold med henne, men det ser ut til at det blir lagt opp til det. Hvis jeg ikke leser dette helt feil da.

Det jeg også liker er at begge to har stor drivkraft bak selve plotet. Hvorvidt de er essensielle for episoden fortellingen vil jeg ikke diskutere før jeg tar opp Bechdel-testen og handlekraft om litt. I de forrige episodeanalysene har jeg snakket om hvor tøff og slagkraftig Alex. I samarbeidet mellom Maggie og Alex får vi se hennes drivkraft utfolde seg enda mer. De fungerer godt sammen, da Maggie er flink til å finne sporene, selvsagt ved hjelp av folkene på baren, men også fordi Alex har DEO i ryggen. Til slutt leder Maggie Alex til baren hvor hun henter sin informasjon fra. Det gode samarbeidet og forholdet utvikler seg videre i neste episode, og det føles som en veldig naturlig utvikling.

supergirl-welcome-to-earth-alex-danvers-maggie-sawyer

Foto: Bettina Strauss/The CW

Jeg likte ikke helt at Maggie til slutt ble plassert i en jomfru i nød posisjon. Selvsagt, det er ikke helt det samme siden det faktisk er en kvinne som kidnapper henne. Man får likevel samme type konnotasjoner av det, men det teller også hva hun gjør i løpet av fangenskapet. Og i redningsaksjonen er jeg glad for at Supergirl og Alex lærte av samarbeidet sitt fra forrige episode. Selv om Alex tidlig i episoden drar uten sin søster, er det likevel kult å se at de samarbeider om å redde Maggie. Supergirl utmanøvrer Scorcher (Nadine Crocker), mens Alex får anledning til å redde Maggie. Selv om både Alex og Supergirl sloss hardt mot Scorcher, er det nykommeren som får inn det siste sparket. Dette er kanskje småelementer, men jeg synes slike vrier og nyvinninger er viktige. Det viser at selv om Maggie ble kidnappet er hun likevel ikke hjelpeløs. Det viser også at hun ikke ønsker at Alex skal bli skadet, og man vet ikke helt hva som hadde skjedd dersom Scorcher hadde fått tak på pistolen til Supergirls søster.

Bechdeltesten og handlekraft

Foto: Diyah Pera/The CW

Foto: Diyah Pera/The CW

I Welcome to Earth har vi flere samtaler mellom kvinner; Maggie og Alex, Kara og Lena, Supergirl og Alex, Supergirl og Olivia.

Den første samtalen mellom Maggie og Alex går på etterforskningen av angrepet på presidenten. Menn blir ikke nevnt. I den andre konversasjonen mellom dem er når Alex kommer over Maggie etter søken på Mon-El. Her snakker de ikke direkte om menn, da Maggie ikke vet at han er mann, men følger sporene hun finner. Når de er i baren for å finne ut informasjon om den som angrep presidenten, blir ikke menn heller nevnt. De snakker mer om kvinner og om hvem Maggie er. Samtalen like før Maggie blir kidnappet er såpass liten, men menn er ikke en del av konversasjonen. Den siste praten mellom dem gå på hvor godt de samarbeider, og vi ser enda mer kjemi mellom dem. Kanskje de samtalene som har hatt høyest score på Bechdel-testen i sesongen så langt.

Når Kara intervjuer Lena snakker de om den nye loven til presidenten og menn nevnes ikke i det hele tatt. I deres andre samtale nevner Kara at sjefen hennes fikk henne til å endre på artikkelen, men at han er mann blir ikke sagt rett ut. Likevel snakker de indirekte om en mann her. Ganske høy score sammenlignet dog.

Supergirl og Alex snakker stort sett om den nye loven og at førstnevnte er skuffet over at søsteren dro etter Mon-El uten henne. Bra score.

De siste samtalene er mellom Supergirl og presidenten, og de er såpass små og spredd utover episoden. Men likevel snakker de ikke om menn.

Supergirl har som vanlig mest handlekraft og driv når det gjelder episoden. Hennes drivkraft sentrer seg mest på Mon-El og hva som skjer med ham. Hadde hun ikke skjønt hva som foregikk med ham, hadde kanskje Mon-El klart å stikke av. Supergirl er også den som redder Olivia i begynnelsen av episoden. Dersom Supergirl ikke hadde vært der ville nok presidenten blitt drept ganske fort. Det er mulig de hadde brukt J’onn dersom Supergirl ikke kunne, men i det store og det hele hadde episoden vært veldig forskjellige uten henne.

Foto: Bettina Strauss/The CW

Foto: Bettina Strauss/The CW

Det samme kan vi si om Alex sin delaktighet i episoden. Det er nesten så hun tar over episoden til tider. Hennes plot og driv er sammen med Maggie, og begge to har ganske stor handlekraft. Maggie fremviser handlekraft gjennom å vise Alex en kilde til informasjon hun får fra baren hun frekventerer. Det er blant annet derfor hun alltid er foran Alex når det gjelder spor. Hun får hjelp selvfølgelig, men det er hun som har opparbeidet seg et godt rykte der for å få denne assistansen. Alex er også ganske proaktiv og reagerer på det som skjer rundt henne. Hun samarbeider igjen godt med Winn Schott (Jeremy Jordan). Han står for informasjonen hun trenger og hun reagerer og får det utrettet. Det er også Alex som får det de trenger av Gary Forehead (Gary Starkell), slik at de vet hvor Maggie befinner seg og redningsaksjonen kan begynne. Her se vi også enda en grunn til at kan Alex like henne. Selvfølgelig kjemper hun hardt for å redde mennesker rundt henne. Men Alex bruker alle midler hun kan for å finne Maggie, og vi kan se at de har fått en tilknytning. Mot slutten står også Alex og smiler når Maggie går fra henne; kan det være blomstrende følelser? Tiden vil gi oss et svar. Gleder meg til å se fortsettelsen på dette forholdet eller hva det nå blir til. Jeg hadde ikke jublet så mye for Alex og Maggie dersom kjemien ikke var tilstede, eller dersom det ikke var så nyansert som det var. Uten Supergirl, Alex og Maggie hadde ikke det vært særlig til en episode.

Lena er veldig lite essensiell til plotet, men vi får litt mer innblikk i hennes personlighet. Når hun presenterer verktøyet som kan se om folk er romvesener eller ikke fikk jeg et lite tilbakeblikk til Lex Luthor. Samtidig virker hun veldig positiv mot Kara hele episoden gjennom, så jeg klarer liksom ikke helt å lese om hun er god eller slem. Jeg håper virkelig ikke at hun blir det, for det hadde vært veldig opplagt. Blir spennende å se på fortsettelsen.

Avslutning

Manusforfatterne har kvernet ut enda en god episode. Deres lovnader om at Alex skulle få mer å gjøre har blitt oppfylt. Forrige episode så vi at hun var enda mer i senter og i episoden Welcome to Earth, er det hun som har B-plotet som er viktig forhold til A-plotet. Til tider tar Alex over episoden og er nærmest som en hovedrolle å regne. Selvsagt er det mest fra Supergirl/Kara, men Alex virker å være viktigere enn noen gang.

Vi treffer også på Maggie som vi lærer en del om, og det hjelper at hun har en veldig god kjemi med Alex. Hvordan deres forhold utvikler seg blir spennende å se.

Samtidig som dette er det flere karakterer sine plot som utvikler seg, deriblant Hank og James, som jeg ikke har snakket så mye om i episoden. Men det kan se ut som deres fortellinger er noe som bygger seg opp og kan fort bli viktigere utover i sesongen. Dessuten kan jeg heller ikke røpe for mye, og vil helst snakke om hovedplotet i episoden.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.