Supergirl – Survivors

Den nye episoden videreutvikler forholdet mellom Alex og Maggie, J’onn får mer å gjøre og en ny opponent viser seg.

Foto: Diyah Pera / 2016 The CW Network, LLC.

Foto: Diyah Pera / 2016 The CW Network, LLC.

Episoden Welcome to Earth introduserte USAs president, Olivia Marsdin (Lynda Carter), og hennes plan for å gi romvesenene amnesti og rettigheter på lik linje med de amerikanske borgerne. Menneskenes frykt mot romvesenene, og deres likeverdige «hat» fortsetter i denne episoden, og jeg er glad for at manusforfatterne ikke lar det ligge helt enda. Hank Henshaw/J’onn J’onz (David Harewood) fikk sine diskusjoner med Supergirl/Kara Danvers (Melissa Benoist) om denne loven. Alex Danvers (Chyler Leigh) rolle har blitt utvidet og i forrige episode fikk hun en ny samarbeidspartner, i form av Maggie Sawyer (Floriana Lima). Ikke uventet (jeg har lest litt spoilers) fløy deres kjemi om kapp med resten av ensemblet, og muligens vinner.

Dette var ikke alt forrige episode tok for seg, og vi så en løsning for J’onns manglende plotfortellinger. Gjennom hele sesong én gikk han med troen om at han var den siste grønne marsmannen, men i forrige episode, helt mot slutten, møtte han M’gann M’orzz/Miss Martian (Sharon Leal). Vi får se en nyansert utvikling i deres forhold i denne episoden. Mon-El (Chris Wood), våknet også opp i Welcome to Earth og prøvde å kontakte sin hjemplanet, som det ble avslørt hadde eksplodert sammen med Krypton. Vi får en større utvikling av Supergirl og Mon-Els forhold i Survivors, og de kommer bedre overens selv om deres planeter aldri har vært venner.

Ufrivillig Fight Club for romvesener

Foto: Dean Buscher / 2016 The CW Network, LLC.

Foto: Dean Buscher / 2016 The CW Network, LLC.

I dagens episode får vi en fortsettelse på det gode samarbeidet til Alex og Maggie. De begynner å etterforske et mord på et utenomjordisk vesen som Supergirl omtaler som en av de mest fredelige rasene. Det er tydelig at det er noe fare på ferde. På grunn av samarbeidet til Alex og Maggie, hjelp fra DEO, og andre årsaker avslører de en «Fight Club» der romvesener både frivillig og ufrivillig kjemper mot hverandre. Dette er satt i stand av Veronica Sinclair/Roulette (Dichen Lachman), som ser ut til å bli en ny antagonist mot heltene våre.

Dette er ikke alt episoden viderefører, og endelig får J’onn litt mer plot å utvide sin ekspertise på. I forrige analyse avslørte jeg ikke at han møtte noen fra sin egen planet. Jeg ville det skulle være litt mer overraskende, da det ikke er gøy å røpe alt som skjer. I episoden Survivors får vi flere diskusjoner mellom dem, og en overivrig J’onn er altfor villig til å hjelpe henne, og det oppstår motstand mellom dem. De får til slutt ett oppgjør dog, mot slutten av episoden.

Vi får også se hvordan karrieren til Kara fortsetter i hennes nye reporterjobb, og det begynner å gå bedre. Mon-Els evner blir testet og han blir ufrivillig bedt om å holde seg i DEOs gjemmested, noe han ikke liker spesielt. Heldigvis er han ikke vanskelig og dette fører til en del gode scener mellom ham og Winn Schott (Jeremy Jordan). Selv om Survivors kanskje ikke er den beste episoden, gir den mye å bite tak i.

Samarbeid mellom to ildsjeler

Foto: Diyah Pera / 2016 The CW Network, LLC.

Foto: Diyah Pera / 2016 The CW Network, LLC.

Samarbeidet mellom Alex og Maggie fortsetter i denne episoden, til min absolutte tommel opp av ekstase. Deres kjemi er fremdeles gjeldende og jeg elsker enhver scene de begge er i. Det hjelper også at Alex er klart en av mine favorittkarakterer, rent bortsett fra Kara/Supergirl. Alex og Kara har et veldig godt bånd fra før av, men det er godt å se at førstnevnte kan interagere med andre. Jeg er også veldig glad for at Alex kan få sin egen fortelling, og selv om det har med episodens hoved fortelling å gjøre, han hun og Maggie noen scener de ikke deler med de andre karakterene.

I første sesong fikk vi ikke se noe til datinglivet til Alex, rent bortsett fra at hun skulle holde Maxwell Lord (Peter Facinelli) under oppsyn. I disse instanser la han an på henne, og det virket som om manusforfatterne skulle få dem sammen. Heldigvis skjedde dette aldri. Når Maggie ble introdusert, og ut i fra hva jeg har lest, kan det se om ut som brikkene legges på plass for et forhold for Alex. Hvorvidt det faktisk skjer, kan være vanskelig å tolke, men de har for eksempel et usnakket bånd mellom seg i den første scenen deres i episoden. Her er det nesten som om de snakker sitt eget språk, for den ene skjønner hva den andre sier og de er langt foran alle de andre. Selv om Supergirl er der, er hun ikke deltagende i denne samtalen og ut i fra uttrykket hennes merker hun at noe er på gang. Om jeg skal legge til noe annet om denne scenen, så er det kult å se at Alex og Supergirl gjennom hele episoden, i tillegg til fortsetter samarbeidet fra de tidligere episodene. Hver gang har de snakket sammen på forhånd, og søsteren, Kara, kommer til unnsetning på strategiske punkter. Smart og god planlegging.

Kjemien mellom Alex og Maggie fortsetter når de skal dra på «Fight Club» første gang og de begge pynter seg fint. Her tar Maggie Alex sin hånd og sistnevnte vet ikke helt hvordan hun skal reagere, likevel motsetter hun seg ikke det og går med inn med henne. Så her ser vi at i flere instanser av episoden har de et bånd mellom seg og er selve drivkraften bak Survivors. Når Supergirl flyr inn i buret hvor romvesenene slåss, blir hun nesten banket av Draaga (John DeSantis) før Alex og Maggie redder henne. Liker å se at det kan gå motsatt vei også, og at det ikke er den supre søstera til Alex som alltid redder dagen.

tumblr_ofxyfik7ni1sk9i0co5_400

Vi lærer også at samarbeidet mellom Maggie og Alex er stålsettende. Maggie er veldig selvsikker og vet hva hun vil. De kommuniserer godt og de får ting gjort. Bortsett fra dette lærer vi ikke så mye om Maggie i denne episoden. Jeg håper hun blir litt mer utviklet utover i sesongen. Uansett om disse to skal innlede et forhold, bruker manusforfatterne god tid på å bygge det opp, noe som fortsetter i neste episode og nyanseres godt. Vi lærer dog på slutten at Maggie har kjæreste og at dette gjør at Alex blir litte granne sjalu. Det er ikke mye vi kan se ut i fra ansiktsuttrykket til Alex mot slutten, men hun inviterte Maggie på en drink, og dette var noe hun ønsket.

De to siste marsmennene

mm-1280bjpg-f9aed6_1280w

De to forrige episodene var ikke J’onn så delaktig, jeg lot være å kritisere det dog, fordi jeg regnet med at han kom til å få en større fortelling snart. Mannen har lenge trodd han var den siste marsmannen og hadde vel egentlig slått seg til ro med det. Når han finner ut at det finnes en til, blir han over seg av glede. Han har ett sterkt forhold til Kara og Alex, men det er liksom ikke det samme. Jeg synes det er flott å se J’onn prøve å knytte seg mot M’gann, selv om hun i begynnelsen ikke er spesielt mottakelig.

I deres første møte i episoden kan vi se at hun er utilpass, og ikke helt klar for å bonde med en annen marsmann. Hun forteller likevel om hvordan hun flyktet fra planeten, og avslører at det var en «White Martian» som reddet henne. Vi så jo i episoden Strange Visitor From Another Planet at disse romvesenene er store fiender av de grønne marsmennene. Derfor virker denne forklaringen fra M’gann ganske merkelig. Vi får dog en større oppklaring på dette mot slutten av episoden, noe jeg ikke skal gå inn på før en annen gang.

miss-martian

Gjennom mesteparten av episoden er M’gann ganske antagonistisk mot J’onn. J’onn viser stor entusiasme for å møte noen andre som ham, blir for pågående og prøver å fortelle henne hvordan hun skal leve. Heldigvis forstår han at han bør tone seg ned og la henne gå sin vei på sin egen måte, men da er det for sent og hun får ham fanget til «Fight Club». Når de til slutt møtes i ringen, nekter J’onn å sloss mot henne. Motvillig blir han nødt likevel og blir banket i prosessen. Likevel tror jeg han gjør mye av dette med vilje. For å få henne til å forstå at han ønsker å gjøre hva som helst for at hun skal kunne tilgi seg selv. Så selv om det er uselviske hensikter, gikk han på for mye med en gang. Til slutt får han henne til å forstå at å slåss i denne ringen ikke er løsningen.

Supergir og Mon-El

Foto: Diyah Pera / 2016 The CW Network, LLC.

Foto: Diyah Pera / 2016 The CW Network, LLC.

I episodeanalysen av The Adventures of Supergirl kommenterte jeg at bruddet mellom Kara og James Olsen (Mechad Brooks) skjedde før de i det hele tatt hadde begynte å date. Jeg mente at dette var fremtvunget av unødvendig drama, og at det kom fra ingen ting. Dette står jeg fremdeles for, men det er godt å se at manusforfatterne faktisk ønsket å utforske Kara og hennes rolle i sitt eget liv. Jeg tror fremdeles ikke på at Kara ikke liker James lengre, og bare som venn. De kommer nok til å finne hverandre igjen, ellers ser jeg ikke helt vitsen med selve oppbygningen av forholdet deres i første sesong.

Nå har vi fått to episoder hvor Kara får jobbet som reporter, og hun lærer noe for hver gang. Sist gang var det å finne sin egen stemme i artiklene hun skriver og hvor objektiv/subjektiv hun skulle være. Denne gangen er det å skrive noe som andre ønsker å lese, og samtidig kunne stille med en troverdig kilde. Vi alle vet jo at Kara er Supergirl, og derfor vil være en god kilde, men hvorvidt hun faktisk kan bruke seg selv som det, er en annen side av saken. Ikke at jeg tror at Kara vil være mindre troverdig fordi at det kommer fra henne selv, men det er ikke helt rett å bruke seg selv til kilde i en slik sak.

Jeg liker også å se de vennlige interaksjonene mellom Supergirl og Mon-El, selv om de ikke interagerer så mye i denne episoden. Dette skjer mellom Winn Schott (Jeremy Jordan) og Mon-El. I løpet av episoden prøver Winn å lære ham forskjellige ord, hvordan han skal behandle kvinner (ikke hør på ham her dog), og hvilke krefter Mon-El har. Mon-El kjemper også for å ha et mest mulig normalt liv siden han mistet sin planet. Han vet ikke helt hvem han skal være, og siden han blir holdt innestengt i DEO får han heller ikke utforsket dette. Jeg ser jo at han burde snakke med Supergirl om dette da, hun har brukt mye tid på å passe inn blant menneskene. Dette blir også tatt opp i neste episode, og kan bli en kilde til interessante fortellinger utover i sesongen.

Foto: Diyah Pera / 2016 The CW Network, LLC.

Foto: Diyah Pera / 2016 The CW Network, LLC.

I løpet av episoden manipulerer Mon-El Winn til å bli med ham ut i verden, med lovnad om at han skal få lage hans superhelt drakt og finne et godt navn til ham. Dette virker og de scenene vi får se dem sammen ute på byen er verdt det. Først og fremst fordi Mon-El får prøvd seg i verden, men også fordi at Winn får endelig noe gjøre bortsett fra å være datanerden som «redder dagen» i DEO og blir ignorert. Det er også godt å se at Winn fullstendig har lagt fra seg elsken på Supergirl.

Det siste jeg ønsker å kommentere her er at jeg synes det er befriende å se Supergirl og Mon-El være venner, og så vennlig mot hverandre. Jeg er alltid litt paranoid og negativ når det gjelder vennskap mellom menn og kvinner i tv-serier, da det alltid ender opp med at en av dem faller for den andre. Og det hadde likeså vært typisk dersom disse gjorde det også. To fra forskjellige antagonistiske planeter som faller for hverandre. Hvor har vi ikke hørt dette før? Heldigvis ser det ikke ut til at manusforfatterne har tenkt å gå den ruten. Jeg prøvde å se etter om det var noen manipulative tråder der mot slutten av episoden, men heldigvis kunne jeg ikke finne dem.

Bechdeltesten og handlekraft

Foto: Diyah Pera / 2016 The CW Network, LLC.

Foto: Diyah Pera / 2016 The CW Network, LLC.

I denne episoden snakker disse kvinnene sammen; Alex, Maggie og Supergirl; Alex og Maggie, Kara og Lena Luthor (Katie McGrath); Supergirl og hennes mor (Laura Benanti) gjennom et hologram, og ikke minst Supergirl og Veronica. La oss ta dem i tur og rekke, så godt det lar seg gjøre.

Den første samtalen mellom Alex og Maggie, er hvor sistnevnte ringer til førstnevnte og lurer på om hun vil bli med på et åsted. I den første fysiske scenen mellom dem samtaler de om det som kan ha skjedd på åstedet. Hvilket kjønn det drepte romvesenet er, blir ikke nevnt, og det vanskelig å vite om de snakker om en mann. Likevel går mesteparten av samtalen dem imellom om etterforskningen av den drepte og hva som har hendt. Når Supergirl entrer scenen, forandrer ikke konversasjonen seg særlig. Neste samtale mellom Alex og Maggie, er like før og i det de drar inn på den første tilstelningen av «Fight Club». I disse samtalene blir ikke menn snakket om i det hele tatt. Dette er heller ikke tilfellet for samtalen de har mot slutten, hvor Alex inviterer Maggie på en drink.

Når blir samtalene målt litt hulter til bulter, men det får gå for denne gang. I ca. midten av episoden snakker Supergirl med sin mor gjennom et hologram. Her snakker hun om jobben sin, og hva som skjer ellers i livet. Menn blir heller ikke nevnt her, og selv om hun egentlig ikke snakker til en levende person, er det en samtale mellom to navngitte kvinner.

Samtalen mellom Kara og Lena er av en ganske vennlig art og førstnevnte trenger hjelp til å finne hvor neste tilstelning av «Fight Club» holdes. Menn blir ikke nevnt.

Den første samtalen mellom Supergirl og Veronica er når hun stopper sistnevnte etter den første tilstelningen. Her snakker de om «fight club» og hvor forskjellige de er som personer. I den siste samtalen hvor Veronica er sikker på at romvesenene kommer til å beskytte henne mot Supergirl og de andre, snakker de om dem generelt og menn er ikke nevnt.

Foto: Diyah Pera / 2016 The CW Network, LLC.

Foto: Diyah Pera / 2016 The CW Network, LLC.

Maggie styrer mye av det som skjer i episoden. Dette kan jeg si fordi at det er Maggie som tar kontakt med Alex og gjør dem klar over romvesenet som har blitt drept. Man kan argumentere for at Supergirl nok hadde funnet det ut etter hvert, men slik det fremstår her er det Alex som har kalt henne inn etter å ha snakket med Maggie. Hver gang Alex er aktiv er det gjennom informasjonen til Maggie. Det er også nykomlingen som formulerer de fleste planene mellom dem. Alex har fremdeles DEO og hjelper mye gjennom dette. Vi får også se en ganske eksplosiv og action orientert slåsskamp hvor både Maggie og Alex bidrar mot et romvesen som nekter å samarbeide med dem. Uten Maggie hadde ikke det samme skjedd i episoden.

Supergirl er ikke på sidelinjen i denne episoden, men hun har ikke like mye handlekraft og drivkraft som de to turtelduene denne episoden. Hun har dog en fin, men klisjefylt tale til de andre romvesenene mot slutten av episoden hvor de forsvarer Veronica:

«Supergirl: Stand Down! Everybody, stand down! Things are bad, I know. But fighting amongst each other? That’s what they want us to do! Other aliens are not the enemy, she is, and the more we fight each other, the more we distract ourselves from the real problems. Cadmus and people like Roulette, they say we’re dangerous. That’s what they want everyone to believe. Don’t let them be right about us!

Selv om Lena Luthor (Katie McGrath) ikke har en så stor rolle i episoden er hun den som hjelper Kara til å finne ut hvor den siste «Fight Club» holdes. Vi får også litt mer innsikt i hennes «plan». Her forteller hun at Kara skylder henne noe og hun vil komme og finne henne når tiden er inne. Dette får vi se en oppklaring på i neste episode.

Avslutning
Sesong to sin fjerde episode fortsetter det gode samarbeidet mellom Alex og Maggie. Vi lærer ikke så mye om Maggie bortsett fra at hun er veldig handlekraftige, og formulerer planer på stedet. Jeg liker forholdet dem imellom og kjemien sitter som et skudd enda.

Kara/Supergirl får kanskje ikke så mye å gjøre i denne episoden, men hennes deltakelse er verdifull. Alex tilkaller Supergirl ofte som en del av planene deres i de større aksjonene, og det viser at de har lært fra de tidligere episodene. Karas reporterjobb er fremdeles i firsprang og hun lærer noe her også.

J’onn var lite delaktig i de tre første episodene av sesongen, men denne gangen får han nok å ta tak i. Avsløringen at han ikke er den siste marsmannen setter ham i gang. Hans interaksjoner med M’gann er verdifulle, og med på å gjøre J’onn viktig for resten av episoden og selve hoved fortellingen.

Sist men ikke minst får Mon-El noe mer å gjør og Winn blir ikke tilsidesatt igjen som han ofte blir.

Bechdel-testen scorer også denne gangen høyt og målingen av viktigheten til de enkelte kvinnelige karakterene viser at de har mye å si for episodenes handlinger.

Kanskje ikke den beste episoden så langt, men det viderefører karakterforhold og hoved fortellingen for sesongen på en god måte.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.