Supergirl – Crossfire

Cadmus er tilbake, flere karakterer får utfolde seg mer og sesong to opprettholder sine sterke kvalitetsmessige kurver.

supergirl-crossfire-209911-1280x0

Foto: Robert Falconer/The CW Network LLC

Den forrige episoden, Survivors, fokuserte på Maggie Sawyer (Floriana Lima) og Alex Danvers (Chyler Leigh) gryende vennskap. Vennskapet var dog tuftet på en gnistrende kjemi, og at det muligens var en romanse på ferde. Dette tas opp og blir enda mer komplekst i denne episoden, Crossfire, og videreutvikles i neste episode, Changing. Hank Henshaw/J’onn J’onz (David Harewood) fikk et større innblikk i Survivors om hvem M’gann M’orzz/Miss Martian (Sharon Leal) var, og det var flott at han fikk sin egen fortelling i sesongen så langt. Kara Danvers (Melissa Benoist) fortsatte klatringen på reporterstigen og lærte flere verdifulle ting i forrige episode. Vi fikk også se hvordan Mon-El (Chris Woods) klarte seg i den virkelige verden sammen med Winn Schott (Jeremy Jordan).

Episoden Survivors berettet også om romvesener som enten frivillig eller ufrivillig ble brukt i en slags «Fight Club». Her betalte mennesker seg inn for å se dem sloss, og det er tydeligvis noe de ser på som underholdning. Denne «slåsseringen» ble ledet av Veronica Sinclair/Roulette (Dichen Lachman). Jeg tipper Veronica kommer tilbake, men i denne episoden blir det fokusert på Cadmus, og sjefen for det selskapet (Brenda Strong). Dette selskapet viste seg forrige gang i episoden The Last Childen of Krypton, hvor hun/dem sådde usikkerhet blant heltene, for dermed å kunne utrydde dem. De lyktes ikke, men hun er tilbake denne episoden for å utvide sitt repertoar.

En utløsende frykt blant menneskene

Foto: Robert Falconer/The CW Network LLC

Foto: Robert Falconer/The CW Network LLC

Cadmus og sjefen er som sagt tilbake, og denne gangen ønsker hun å spre frykt blant menneskene, om romvesenene. Loven som presidenten, Olivia Marsdin (Lynda Carter), signerte og satte i kraft i episoden Welcome to Earth er dermed noe Cadmus ønsker å forringe. Ved å gi skurker som Chet Miner (Alexander Cendese), og hans kumpaner tilgang på kraftige utenomjordiske våpen, ønsker hun å skape kaos blant de som bor i National City. Både Supergirl og overraskende nok, James, slåss med disse skurkene for å få dem til å slutte. Lena Luthor (Katie McGrath) blir også innblandet i hele seansen, noe jeg kommer snart tilbake til. I tillegg til dette har Kara påtatt seg rollen som mentor for Mon-El. Det første hun gjør er å skaffe ham en jobb på Catco. Dette går som ventet ikke særlig bra, og gjennom episoden må hun finne sin vei som mentor, samt gi ham muligheten til å bli den personen han ønsker. Ikke minst må El-Mon slutte å være så umotivert og til tider barnslig; dog forståelig på grunn av hans planets nedfall, men likevel.

Maggie og Alex sitt forhold utforskes dypere, men det er ikke i like stort sentrum som de to forrige episodene. Crossfire ser dog ut til å bli en ganske sentral episode for hvordan karakteren til Alex utvikles fremover.

Mentor eller ikke mentor to be?

Foto: Robert Falconer/The CW Network LLC

Foto: Robert Falconer/The CW Network LLC

Gjennom sesong én fungerte Cat Grant (Calista Flockhart) som mentoren for Kara. I denne episoden er det hovedrollen sin tur til å gi igjen til Mon-El. Dette viser seg dessverre ikke å være spesielt lett, blant annet fordi mannen ikke hører etter på hva hun sier. Men også fordi Kara kaster han ut i det uten å gi han noen slags opplæring eller veiledning. Bare se på hvordan han tror han skal bruke en helt vanlig telefon, snakke mot den istedenfor å ta opp røret. Kara prøver hardt å plassere ham i samme rolle, og det utgangspunktet hun hadde; komplett med forkledning i form av briller, og ikke minst en resepsjonsjobb. Det vil ikke dermed si at han ikke passer til det, og det var det eneste Kara selv kunne foretatt seg. Samtidig må man være forsiktig når man prøver å lede noen et sted, det er viktig at folk finner sin egen sti. Likevel kan vi tydelig se at Mon-El ikke tar dette alvorlig i det hele tatt, og det hjelper ikke på humøret til Kara. Hadde han kanskje vært litt mer åpen for den jobben og ikke begynt å gjøre andre ting; som å lesse over jobben sin på en stakkars sekretær, Eve Teschmacher (Andrea Brooks), som synes han er «hot», eller ha sex med samme person i arbeidstiden, så kunne han ha lært mer. Selv om Alex forteller Kara at han må finne sin egen vei, er det likevel vanskelig for Kara å være mentor for ham dersom han ikke har tenkt å ta det hun gjør for ham alvorlig. James har også gitt Mon-El en sjanse fordi Kara kjenner ham, og det er direkte uforskammet av ham å oppføre seg på denne måten, uten å snakke med noen av dem. Dette er selvsagt todelt, og Kara kunne som sagt ha forberedt ham bedre og han kunne gitt det en bedre sjanse siden hovedrollen faktisk vil hjelpe ham.

I forrige episodeanalyse sa jeg at jeg ikke så trådene til et eventuelt romantisk forhold mellom Kara og Mon-El. Det gjør jeg heller ikke denne gangen, selv om de danser flott sammen og både James og Winn kommenterer at de fort kan falle for hverandre. Det kan være at dette er en måte å kommentere et eventuelt forhold på, for å så vri det den andre veien. Vanskelig å si, men ser man hvordan ting former seg neste episode, så virker det ikke som de er på vei mot et forhold; noe jeg er glad for. I de forrige episodene så utviklet vennskapet seg mellom Kara og Mon-El ganske organisk fra antagonistisk til at de ble mer bekjente. I denne episoden får vi se Karas glede og optimisme over å hjelpe en annen person som trenger veiledning i livet. Mange tv-serier har en tendens til å fokusere på mørket og gi karakterene mer og mer problemer å løse; og det virker som de aldri kommer til å klare å løse problemene. Dette ser vi også i Supergirl, men jeg liker at de tar det videre, og fortsetter med en mer positiv tilnærmelse på alt karakterene foretar seg.

Foto: Robert Falconer/The CW Network LLC

Foto: Robert Falconer/The CW Network LLC

Det er ikke bare forholdet mellom Mon-El og Kara som pleies. Vi får også flere lengre scener mellom Lena og Kara, og deres vennskap utfoldes. Jeg synes det er bra at Lena er en positiv innflytelse på Kara, og at de begge fremdeles er ganske interessert i å være venner. Derfor blir det spennende å se hvordan den siste scenen i episoden kommer til å påvirke dette (som jeg ikke vil røpe før neste gang). Uansett blir Kara invitert til et selskap Lena skal holde for fiffen i byen. Opptil dette punktet har skurkene med de utenomjordiske våpnene herjet i byen. Selvfølgelig tror Lena at de kommer til å angripe selskapet, og er ute etter Supergirls hjelp. I løpet av selskapet viser Lena en stor handlekraft med hjelp av Winn, det siste hadde jeg ikke sett for meg. Lena har planlagt dette selskapet lenge og ønsker å ende angrepene i byen. Hun har derfor installert et våpen som vil nøytralisere disse våpnene til skurkene. Ved hjelp av Winns vitenskapelige ekspertise får de satt planen i gang. Vi får også se en viss kjemi mellom disse to. Er det noe romantisk planlagt mellom dem?

James sitt nye plot

Foto: Robert Falconer/The CW Network LLC

Foto: Robert Falconer/The CW Network LLC

Tidlig i episoden blir en bank ranet og Kara må ta på kappen for å få stoppet skurkene. Dette viser seg dog ikke å bli så lett da de nye motstanderne har våpen som kan nøytralisere Supergirl kort tid av gangen. Her i den første scenen går også James til motangrep, og han avslører senere at han ønsker å endre sitt narrativ. Han er lei av å være i bakgrunnen, noe jeg også skjønner da han ikke fikk mye å foreta seg i den første sesongen, ikke minst å ikke være den som alltid blir reddet. Måten han gjør det på er dog ikke så veldig å anbefale. Etter møtet med skurkene ved banken tar han saken i sine egne hender. Neste gang de angriper, skjuler han seg med en hettegenser og går til angrep på dem alene. Han avslører at han har svart belte, og jeg fnyser litt av det, da vi ikke har hørt om noe av dette før. Men la gå.

Winn finner ut av hva James bedriver, og gir ham en klar reaksjon på det hele. Det er her James slår tilbake og forteller Winn at han ønsker å endre sitt narrativ. James ønsker også å få Winn sin ekspertise til å lage en drakt til ham. Jeg vet ikke helt om jeg liker dette plottet til James. Det kommer liksom ut av ingen ting. Jo han har hjulpet til før og har kanskje funnet seg litt tilsidesatt, men det hadde vært greit om dette hadde blitt bygget opp fra begynnelsen av sesongen, slik at det formet seg litt mer organisk. Det er som om at manusforfatterne var veldig tydelig på at han skulle få noe mer å gjøre, og presset det inn i plotet, uten omtanke for karakterens rammer.

Alex sin utvikling

Foto: Robert Falconer/The CW Network LLC

Foto: Robert Falconer/The CW Network LLC

Frem til nå har sesongen handlet om romvesenene og deres rettigheter, og ikke minst hva menneskene rundt dem synes om disse. Vi fikk i episoden Welcome to Earth etablert baren hvor de fleste utenomjordiske vesenene henger, fordi, der kan de være seg selv. Dette lærte vi gjennom Maggie, som i samme episode avslører at hun selv ikke har hatt et lett liv. Likevel er jeg glad for manusforfatterne har gitt henne en aksept og livsvilje som gjør at hun som en skeiv karakter er sterk og selvstendig fra første stund. Veldig ofte opplever vi karakterer som har problemer med å akseptere sin egen legning og hvem de er. Denne fortellingen med å komme ut av skapet blir gitt til Alex dog, og Maggie er der for å hjelpe henne. Håper bare at hun blir noe mer enn bare det, og får sine egne fortellinger som ikke alltid nødvendigvis er tilknyttet Alex. For slik hun er nå, er hun ganske «one-note» og er nesten bare med for å utvikle Alex.

I løpet av episoden får Alex tenkt og fundert mye på hvem hun er som person. Vi får en ganske god kommentar fra henne mot slutten av episoden som sier mye om dette.

«Alex: My whole life has been about being perfect. Perfect grades, perfect job, and a perfect sister, taking care of Kara. But the one part of my life that I haven’t been able to make perfect, was dating. I just never liked it, I’d, I don’t know, I tried you know? I got asked out, but I just, I never liked being intimate. I just, I don’t know, I thought maybe that’s just not the way that I was built. You know? It’s just not my thing. I never thought that it was because of the other, the thought, maybe I’ve, I mean I, I don’t know. Now I can’t stop, I just, I can’t stop thinking about. Maggie: About what? Alex: That maybe there’s some truth to what you said. What you said..about me. I have to go now!»

Foto: Robert Falconer/The CW Network LLC

Foto: Robert Falconer/The CW Network LLC

I begynnelsen av episoden får vi en scene mellom Alex og Maggie i baren hvor de spiller biljard. Her forteller Maggie at kjæresten slo opp med henne, og Alex ser med en gang en åpning. Det er kanskje ikke så lurt, eller bra av Alex å gripe den første sjansen hun har med Maggie. Hun har jo tross alt nettopp gått ut av et forhold, men heldigvis viser Maggie at hun kan stå på egne ben når det gjelder å si fra; noe vi også får se i neste episode. Samtidig skjønner jeg godt at Alex hopper på sjansen når hun ser den, naturlig nok, dersom man er interessert i noen og man vet at de er singel. Ikke den beste måten å gjøre det på, men dog. Jeg tror kanskje ikke hun tenkte over hva hun gjorde der og da. Grunnen til at hun kanskje ikke ser disse signalene eller hopper på for fort, er nok grunnet i det hun sier ovenfor, at hun har aldri hatt noen gode opplevelser med dating. Alex bruker mesteparten episoden på å finne ut hvem hun er, og om hun faktisk er interessert i Maggie. Selve forløsningen på dette plotet blir holdt åpent, og dette blir enda mer utforsket neste gang.

Bechdeltesten

Foto: Robert Falconer/The CW Network LLC

Foto: Robert Falconer/The CW Network LLC

I denne episoden har vi samtaler mellom Alex og Maggie (tre totalt), Kara og Lena (to), Supergirl og Lena (to-tre stykk).

Den første samtalen mellom Alex og Maggie foregår på baren når de spiller biljard. Her snakker de blant annet om at Maggie har slått opp med kjæresten. Alex prøver å trøste henne og vil hjelpe henne, selv om noe av samtalen blir klein og søsteren til Kara ikke helt vet hvordan hun skal takle den. Menn blir ikke nevnt i det hele tatt.

Samtale nummer to er mellom Kara og Lena, hvor sistnevnte ber førstnevnte til hennes selskap. Mon-El skyter seg selv inn i samtalen, men menn blir ikke snakket om.

Alex og Maggie møtes på åstedet hvor Supergirl blir angrepet av skurkene for første gang, og her foregår deres samtale nummer to. Her fortsetter Alex å snakke om bruddet mellom Maggie og hennes kjæreste. Vi kan se at Maggie synes hun blir litt pågående her. Det er da Alex nevner at de to burde finne på noe, og Maggie tolker det i en retning av at hun ber henne ut. Maggie begynner å snakke om at hun ikke har fått de vibbene fra Alex, og sistnevnte blir tydelig brydd, da hun ikke er klar for å takle den konversasjonen der og da. Menn nevnes ikke.

maxresdefault1-3

Neste samtale er mellom søstrene. Her snakker Kara om Mon-El, og hvor vanskelig det er å hjelpe ham fordi han ikke forstår eller ikke tar det hun prøver å lære ham seriøst. Alex råder henne til å angripe situasjonen på en annen måte, da Mon-El ikke er som henne. I siste del av samtalen prøver Alex å fortelle Kara at hun kanskje kan være lesbisk. Hun får ikke sagt det rett ut, men det er helt klart at det er dette hun er på vei til å si. Mesteparten av samtalen er om en mann, så ikke så høy score.

Samtale nummer to mellom Kara og Lena går på Supergirl, hvorpå hun tar over og det snakkes om selskapet. Menn blir ikke nevnt.

Den siste samtalen mellom Alex og Maggie er hvor monologen jeg kopierte inn i teksten skjer. Menn blir ikke nevnt, men heterofile forhold og dating blir snakket om. Likevel ganske høy score.

De kvinnelige karakterenes handlekraft og driv
Først la meg starte med å si at sjefen til Cadmus, som dessverre enda ikke har fått et navn (dette endrer seg dog, og det er en god grunn til det), har ganske mye handlekraft i episoden. Jeg har ikke snakket så mye om angrepene skurkene foretar seg. Sjefen for Cadmus supplerer dem med våpen, og er mesterhjernen bak planen om å skape frykt. Jeg vet ikke helt hvordan hun har tenkt at frykten skal spres. Skurkene operer med utenomjordiske våpen, men det er fremdeles mennesker som bruker dem. Mennesker rundt dem kan kanskje tro at det er romvesener som har gitt dem det. Samtidig vil jeg tro at større frykt ville spres om hun faktisk manipulerte utenomjordiske vesener til å gjøre det istedenfor. Jeg kan tenke meg at det er vanskeligere, men hun vil oppnå enda mer ved å gjøre det slik. Uansett hvordan dette hender så er hun med på å opprettholde frykten gjennom hele episoden. Hun har også full kontroll over skurkene selv om hun lar dem holde på fritt. Mot slutten av episoden har hun det siste ordet, og får dem drept gjennom enkle tastetrykk.

Lena har også ganske mye handlekraft denne gangen. Hun bruker tjenesten Kara skylder henne fra forrige episode for å få en audiens med Supergirl. Det er også Lena som leder skurkene til selskapet hennes, fordi hun vet at de er ute etter verdifulle anliggender. Samtidig som hun får dem dit, skaffer hjelpen til Supergirl, er det også Lena som stopper dem. Veldig kult å se konsekvensene av valgene fra de andre episodene, og hvordan de kommer sammen i denne.

Mye av episoden drives fremover av Kara som ønsker å hjelpe Mon-El. Som Supergirl reagerer hun på det som skjer, og vi ser at selv om helten er mye med, så er det meste som skjer i episoden fortalt gjennom Kara. Hun ønsker å fokusere mer på Kara og ikke så mye Supergirl; da hun har funnet sin rute. Alex har også ganske mye handlekraft i episoden selv om hun ikke med å drive hovedplotet i sesongen. Hun har heldigvis sitt eget plot å fremdrive. Hun utvikler seg ganske mye fra den personen hun var i sesong én.

Avslutning
Crossfire er en veldig god fortsettelse på sesongen i sin helhet. Kara får utvide sitt repertoar med å være mentor for Mon-El, selv om det ikke går så bra. Men du kan ikke gi opp dersom du feiler en gang. Hvor godt hun lykkes etter hvert blir spennende å se. Vi får ikke særlig mye mer utvikling på reporterfronten for Kara, og som Supergirl er hun front og senter hele veien. Mye av utviklingen hennes blir fremskyndet gjennom gode interaksjoner med Lena og ikke fullt så gode med Mon-El.

James ønsker å være mer frempå og begynner denne episoden med å ville endre sitt narrativ. Jeg bedyrer manusforfatterne for å gi han noe mer å gjøre, men jeg vet ikke helt om jeg liker retningen de tar ham i. Hva de skulle gjort med ham istedenfor vet jeg ikke helt, men hva med den nye sjefsrollen hans i Catco da? Uansett hvor lite jeg liker dette, gir det James og Winn en sjanse til å interagere igjen og det liker jeg.

Alex er i full utvikling og får mye mer skjermtid enn hun gjorde forrige sesong. Leigh får virkelig mye mer å jobbe med og jeg synes hun gjør en uensartet jobb som Alex. Jeg liker Maggies inntreden i Alex sitt liv. Jeg skulle bare ønske at vi lærte mer om henne, og at hun ikke var så mye definert av forholdet til Alex. Men det kommer nok mer etter hvert.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.