Biff Hovedomtale: Band Aid

Klarer Anna og Ben å ordne opp i sine problemer ved å synge om dem?

Jeg hadde ikke hørt mye om denne filmen før jeg las om den på Bergen Internasjonale filmefestival. Det jeg så om den i lommeprogrammet fra Biff gjorde meg interessert. Nå når jeg sitter for å skrive en anmeldelse av den kikket jeg litt på Imdb. Dette er kanskje den filmen som har flest kvinner bak kamera, som jeg har sett i alle fall, når det gjelder alt fra kinematografi til produksjondesign, og lyd. Og som jeg også har påpekt så er filmen skrevet, regissert av Zoe Lister-Jones som likeså spiller en av hovedrollene. Mange av sangene vi finner i filmen er også skrevet av henne. Utrolig kult, men er filmen bra?

Før jeg svarer på det spørsmålet vil jeg si noe om plotet i filmen. Anna (Zoe Lister-Jones) og Ben (Adam Pally) har vært sammen lenge. Nå om dagen krangler de så bustene fyker på grunn av traumatiske hendelser i fortiden. De føler også at de ikke er på stedet i verden de hadde håpet de skulle være. Etter flere krangler, og at de fremfører på lekeinstrumenter, høy vel og merke, i et av deres beste venner sitt barns bursdag, finner de ut at de skal lage et band for å få ut frustrasjonen for hverandre. Deres nabo Dave (Fred Armisen) blir med på trommer og bandet er komplett. Vil de klare å synge forholdet bra eller bare utsetter de den vanskelige samtalen?

Mørk og morsom
Jeg hadde fått med meg at filmen skulle være morsom, men ikke at den faktisk skulle ha en seriøs mørk side også. Jeg skal ikke si så mye om det, da det kan spoile viktige plotpoenger i filmen. Før jeg gå videre så vil jeg si at filmen blander disse to elementene sømløst. Skuespillerne er med på komplementere dette på en utsøkt måte.

Jeg likte filmen veldig godt og synes den klarer å fortelle det den ønsker. Det er en veldig morsom film, hvor ikke alle vitsene er like gode. Likevel er det et så gjennomført produkt at jeg klarer fint å overse problemene filmen har. Det som tok meg inn var forholdet til Anna og Ben. Når filmen begynner så fungerer de engetig ikke så godt sammen lengre. Jo, de kan sitte å røyke sammen, ligge i sengen og snakke, men innerst inne sliter de begge godt i forholdet. Ingen av dem vil ut av det, og prøver så iherdig de kan å fikse det «lille» de har igjen. Bandet de starter er med på å begynne å reparere dette. Det får dem til å begynne å snakke sammen. Selv om det først er gjennom sanger, begynner de etter hvert å se hverandre i et nytt lys. De blir til slutt for avhengig av sangene til å kommunisere, men stort sett er det er godt terapiverktøy for dem. Mer kan jeg virkelig ikke si, for litt av gleden med filmen er å oppdage de andre tingene selv. Avslutter heller med å snakke om skuespillerne og regien.

Som sagt har både Lister-Jones regien og spiller en av hovedrollene. Jeg kan ikke huske å ha sett henne i en film før, men jeg vil gjerne se flere etter dette. Hennes komiske timing og ansiktsuttrykk er plentifulle. Hun kan også være sår og sint like sømløst. En meget uensartet skuespiller med andre ord. Uten at jeg skal røpe noe, kan vi se at hun hele tiden bærer på en sorg hun ikke vil slippe løs. Dersom hun gjør vil det nok ikke stoppe opp.

Regien til Lister-Jones er like sterk og du merker at hun har full kontroll på alt. Vil du miste deg i en film, er dette virkelig en god anbefaling på det. Den er morsom, mørk og til tider ganske spesiell. Kjemien mellom Anna og Ben er ganske solid. Deres kjærlighetshistorie er ikke typisk og du får ingen sedvanlig romcom her. Den har visse elementer jo, men stort sett er det som skjer på skjermen mer realistisk.

Ben er god og underspiller mye i løpet av filmen. Men jeg tror også dette kommuniserer hvem denne mannen virkelig er. En mann som holder ting inne og føler ikke for å slippe ut det han sitter inne med. Man merker at disse to ikke er spesielt flinke til å kommunisere med hverandre. Hadde de gjort det, kunne de løst problemene sine. Kanskje ikke hyppigere, men det hadde vært lettere for dem å begynne å reparere. Sangene og bandet er en del av dette, men de kommuniserer ikke virkelig. Ikke før etter  de ser at må virkelig ta det flere steg for å fikse forholdet. Det viser også filmen, og har man virkelige problemer, kan man ikke bare knipse for å fikse ting. Likedan som Anna føler Ben seg fastlåst livet. Han har kanskje ikke den karrieren han hadde sett for seg. Det samme kan du si om Anna og i tillegg til en større hendelse er dette det de sliter mest med.

Jeg falt veldig for denne filmen og jeg må nok stoppe å skrive nå før jeg går for langt. Band Aid blander fint humor, seriøse tema og en underfundighet du ikke ser ofte på film for tiden. Det er en virkelig fortellerglede bak skapningen av denne filmen. Anbefaler alle å se den.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.