BIFF 2018

Årets festival er snart i gang, og jeg har som vanlig en kommentar til det.

Om tre dager er Bergen Internasjonale Filmfestival for fullt i gang igjen. Dette blir fjerde år på jeg dekker festivalen for bloggen min Karakterblikk. Det er som vanlig en hel bråte med filmer som skal vises. På plakaten står det allerede 15 filmer jeg har lyst å se. Uansett hvor mye jeg får gjennomført, vet jeg at dette vil bli en spennende festival. 

Ifjor var et litt spesielt år. Jeg skal ikke snakke så mye om det, men jeg hadde et litt vanskelig år; og angsten min var mer tilstede. Selvfølgelig skulle ikke filmfestivalen lide. Jeg fikk sett en del filmer, og fikk også skrevet om en del av dem. Men for mitt vedkommende var ikke fjorårets festival den beste for meg. Denne gangen har jeg det veldig mye bedre, og min kritiske penn er klar for sitt arbeid.  La oss dykke litt dypere i årets festival.

Årets kommentar
Ifjor merket jeg at det var et overtall av mannlige regissører og et undertall av kvinnelige regissører på plakaten. Jeg hadde håpet at dette skule endre seg til i år, men jeg registrer at dette ikke har endret seg. Av 148 filmer er 50 regissert av en eller flere kvinner. I motsetning er 93 filer regissert av en eller flere menn. Uansett betyr dette at mennene har regissert 43 filmer mer, og nesten over halvparten av filmene er mannsdominert. Det er fremdeles et stort mangfold av sjangre, karakterer og fortellinger på årets festival, og det er bra.

Jeg vil derfor følge samme formel som i fjor. Hovedomtaler gis til filmer regissert av kvinner. Jeg vil skrive om alle filmer jeg ser, men de regissert av menn får mindre omtaler, og noen dukker bare opp i dagsomtaler av festivalen. Når det er ute av veien så vil jeg snakke litt om de fem filmene jeg ser mest mest til å se i år.

Årets forventninger

On her Shoulders er en dokumentar om Nadia Murad. Kvinnen som var sexslave for IS, og klarte å flykte derfra. Tiden etter hun unnslapp fangenskap har hun brukt på å snakke om hvordan det var, og ikke minst være en sterk stemme mot IS. Dokumentaren er regissert av Alexandria Bombach, og jeg ser for meg at dette vil være en viktig film å få med seg.

Å ytre seg for kvinner på internett er på mange måter en ekstremsport. Mye på grunn av all hetsen de får, og må leve med. I Netizens, regissert av Cynthia Lowen, følger vi en rekke kvinner som har levd med denne hetsen. Disse kvinnene har dedikert sitt liv til å finne ut hvordan man skal stoppe denne trakkaseringen.

Pick of the Litter følger vi en rekke hundevalper fra de er født, og deres trening til å bli blindehunder. Et kamerateam følger dem i to år. Den er regissert av Dana Nachman og Don Hardy Jr.

Boys who like Girls følger vi noen gutter som blir med på et prosjekt som fokuserer på sunn maskulinitet. Ved kommer fra en voldelig familie. Når han blir med på dette prosjektet lærer han at fremtiden hans er mye lysere enn han har sett for seg. Først og fremst gjennom læren hos Harish, som har dedikert sitt liv til å avskaffe Toxic Masculinity.

Rafiki er en film som tar for seg vennskapet til Kena og Ziki. Etter hvert utvikler det seg kjærlighet mellom dem. Gjennom filmen får vi se hvordan denne kjærligheten bygger seg opp. Til slutt må de ta noen vanskelige valg.

Dette er ikke de eneste filmene jeg skal se, og under kan du se resten:

  • Daughter of Mine
  • The Cleaners
  • Chef Flynn
  • Weldi – Kjære Sønn
  • Silvana
  • Say her Name
  • Laila at the Bridge
  • And Breathe Normally
  • Kapernaum
  • Queercore
  • The Miseducation of Cameron Post
  • Generation Wealth

Håper vi sees på festivalen!

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.