BIFF Hovedomtale – Boys who like Girls

En dokumentar fra India om en organisasjon som utfordrer Toxic Masculinity.

Harish er en eldre herre som styrer en organisasjon kalt Mava (Men Against Violence & Abuse). Han har dedikert sitt liv til å utfordre «Toxic Masculinity», og vise gutter at det finnes enn sunnere form for maskulinitet. I dokumentaren følger vi også tenåringen Ved, som kommer fra en familie hvor faren er alkoholiker og voldelig. Ved har en pasjon for dansing og kan nå langt om han klarer å fullføre skolen, og ikke går samme vei som faren hans. Etter gjengvoldteken av en kvinne på en buss i 2012 tok det sted større protester i New Dehli mot staten, og de sentrale myndighetene. Folk hadde fått nok, og det ble flere og flere protester landet over. SIden det innenfor indisk lov er forbudt å nevne navnet på et voldtektsoffer, ble hun kalt for NIrbhaya som betyr «fryktløs». Hun ble en stor betydning for kvinners kamp mot voldtektskulturen i India. Jeg har hørt at vi burde lære opp våre kvinner til å si nei, istedenfor for å få menn til å forstå. Men det er å plassere skyld og ansvar over på kvinnene. Harish har valgt å gå den andre veien. Han har valgt å instruere gutter innenfor sunn maskulinitet, og få dem til å forstå kvinners kamp i India. 

Filmen er regissert av Inka Achte, en finsk dokumentarfilmskaper. I denne filmen har hun valgt å gå dypt inn på organisasjonen til Harish. Hun kunne fokusert på flere av guttene, men jeg er glad vi har fått et dypere innblikk på en av dem. Da får vi mer fokus og det fungerer bedre. Det er viktig og godt arbeid Harish har satt foran seg, og jeg er glad vi får en dokumentasjon på det.

Sunne aktiviteter
Ved å sette disse guttene i aktivitet og så å stille spørsmål rundt deres handlinger og tanker, får Harish og hans mentorer dem til å tenke over hva de gjør. For eksempel er det en scene tidlig i dokumentaren hvor Aspar instruerer guttene til å lage en collage. På collagen skal de lime inn menn og kvinner de klipper ut som «bad» og «good». Etter de er ferdig setter Aspar i gang en diskusjon rundt valgene til guttene. For eksempel plasserer flere av guttene kvinner som har mindre klær på seg, modeller, i kategorien «bad». Guttene mener at kvinner med mindre klær på seg ikke er gode mennesker.  Dette fører inn i en diskusjon rundt voldtekten i 2012 hvor vi får høre guttenes synspunkter.

Harish og hans mentorer har flere aktiviteter hvor det er anledning for diskusjon, og jeg liker fremgangsmåten. Vi får et ganske solid innblikk i hvordan de jobber. Dessverre sliter organsiasjonen til Harish med penger. De får ikke noe fra staten, og det er ikke mange rundt dem som ønsker å satse på dem. Han har holdt på i over 20 år med Mava, men det ser ikke ut til å bli særlig lettere. Men han har jobbet med mange gutter, og det virker som at det han gjør fungerer.

I tillegg følger vi Ved i hans hjemmesituasjon. Hans far er alltid ute å drikker og når han kommer hjem er han voldelig. Dette fører til at Ved er den som gjør alt i huset, alt fra å vaske opp til å lage mat. På grunn av dette og andre ting får han ikke tid til eller motivasjon til å studere videre. Han tenker som mange andre at det er ikke noe vits, da han aldri vil komme seg vekk fra situasjonen sin. Men gjennom Mava blir han mer motivert og inspirert til å studere.

Avslutning
Jeg kunne sikkert snakket i det vide og det brede om denne dokumentaren. Det er en veldig kort dokumentar, men den trenger ikke være særlig lengre. Filmskaperen får frem det hun ønsker å fortelle. Innblikket i organisasjon og hvordan de jobber er ganske interessant. Jeg er også glad for at det ser ut til å fungere. Den skaper nok ikke en helomvending i landet, men litt og litt er også bra.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.