En kinoanmelders hverdag

Med dette innlegget ønsker jeg å belyse hvordan det er å være en kinoanmelder, samt påpeke litt av forskjellene på det å anmelde film sett på kino mot film sett hjemme i stua.

12985573_10153953071976251_8451608300880455881_n

Filmfronts kinoanmelder Tore Andre Øyås

Det har den siste tiden, og for så vidt noe som har pågått en stund, vært ulike debatter rundt norsk filmkritikk og dens grad av dybde, nyanser og/eller overflatisk behandling. De ulike aktører innen anmelderbransjen tar for seg aktuell kinofilm ukentlig, og titt og ofte kan det føles som man leser mye av det samme. Det kan være seg «samme» fraseringer, ordbruk, eller rett og slett ulik ordlyd men med helt likt innhold, samt like terningkast. Kanskje vi kan for enkelhetens skyld gjøre et klart skille innen filmkritikk rettet mot spesifikk kino-film, og anmeldelser av øvrig film, som dvd/blu-ray, streaming, og lignende. Les videre

La oss anmelde Filmpolitiet!

Jeg har noen tanker rundt Norsk rikskringkastings hovedkilde til filmkritikk og debatt. Holder den egentlig mål?

spotlight-movie

Med jevne mellomrom ropes det om norsk filmkritikk, om grunnlaget for en innsiktsfull filmdebatt. Oscarvinneren Spotlight får 434 ord på Filmpolitiets hjemmeside. Det er en filmomtale på knapt én side, og det er med bildetekst! Les videre

American Diaper?

I helga såg eg filmen «American Sniper» Det skulle eg ikkje gjort.

American-Sniper-header

Clint Eastwoods film kan ikkje seiast å vere noko anna enn amerikansk militærpropaganda. Vi følger ein Texas- cowboy, på litt for mykje steroider, reise til eit land han ikkje veit noko om, for å drepe flest mogleg. Filmen byrjar med at Chris Kyle (som vaksen vert han spelt av Bradley Cooper) lærer å jakte av far sin, be til Gud, og å beskytte folk som om dei er sauer. Mora er ikkje viktig, og vi får ikkje sjå foreldra att seinare i filmen. Les videre

How to get away with Murder sesong én

Annalise Keating – en tilsynelatende steinhard ”puppetmaster”

bal-how-to-get-away-with-murder-season-2-premiere-recap-did-that-just-happen-20150925

Rettssalsdramaet har lange tradisjoner innen tv-historien og evner ofte svært godt å gripe om oss. Først og fremst gjøres dette gjennom å skildre menneskeskjebner og videre fordele skyld og uskyld med underholdende grep, vendinger og dramaturgiske berg-og-dal-baner. Les videre

Orange is the new Black under lupen

Da flere av mine feministvenner anbefalte meg denne serien, fikk jeg høye forventinger. Men ble de innfridd? Jeg er ikke så sikker.

12038309_10153656283927387_3788061717289461044_n

Orange is the New Black har høstet mye positiv omtale etter at den kom ut i 2013. Særlig hylles serien innen feministiske bevegelser for sitt brede perspektiv på mangfold og på kvinners historier. Dette er en serie hvor menn faktisk er underrepresentert, og hvor kvinnene styrer showet – i motsetning til det meste fra Hollywood. Orange is the New Black er altså et friskt pust i underholdningsbransjen, særlig med sitt interseksjonelle perspektiv. I historiene den forteller ser vi hvordan kjønn, klasse og hudfarge er gjenstand for diskriminering, og ofte i sammenheng med hverandre. Men er dette nok? Les videre