Life is Strange – Out of Time

Spillutvikleren fortsetter å gi oss mer komplekse fortellinger om mobbing, depresjon og Max’s blomstrende følelser til Chloe. Out of Time er på mange måter en mer følelsesmessig og sterk episode enn forrige.

maxresdefault2

Episode to starter rett etter det som skjedde i første kapittel. Spillet tar et steg videre og utforsker alle rollefigurene mer, til og med dem som fremstod mer marginaliserte i første episode. I Chrysalis sådde spillutvikleren frø om nettmobbing og den psykiske terroriseringen av en av de sentrale karakterene. Les videre

Gone Home – Huset med alle de gode karakterene

Spillet forteller en sterk og god fortelling om komplekse karakterer som du blir bedre kjent med enn mange andre typer spill.

gone-home-game-screenshot-bedroome-phemera-1500x844

Jeg har spilt en god del «walking simulators» i min tid, og mesteparten av disse er lite interaktive spill som fokuserer på gode fortellinger og gode karakterer. Gone Home er ikke et unntak og The Fullbright Companys første spill vinner på dette. Jeg hadde hørt at spillet var bra fra flere digitale spillpublikasjoner, men jeg visste egentlig ikke hva jeg gikk til; dette viste seg å være en styrke. Les videre

Det ville og vittige grenseland

Tales from the Borderlands er et spill som tar karakterene på alvor, uten at spillutvikleren alltid går i de typiske tropene som selskapet har gjort før.

2923797-right-stuff

I det jeg startet opp Karakterblikk var ikke innlegg om Telltale sine spill første prioritet. Jeg var blitt lei av deres spill, med løfte om at valg gjorde spillopplevelsen forskjellig for hver gang. Valgene har vist seg å ikke ha noe spesielt å si, visse ting endrer seg, men det heller mest mot hvordan man opplever karakteren sin. Noe som i seg selv ikke er galt, men når spillene alltid har merkelappen på begynnelsen av hver episode at valgene dine forandrer hvordan spillet utarter seg, så føler jeg mer for å klage. Dette endret seg mer når jeg spilte gjennom Tales from the Borderlands (2014) som jeg ikke kan skryte nok av, men først et lite tilbakeblikk.

Les videre

Oppsummering 2015 del 1 – Karakterblikks første år

Jeg startet Karakterblikk 13. august i år og bloggen har eksistert i over fire måneder. Derfor bør jeg oppsummere de første månedene og sier noe om analysene jeg har gjort.

Karakterblikk

I denne artikkelen ønsker jeg å fortelle om hvordan det har gått. Men jeg ønsker også å snakke om analysene jeg har gjort og hvilke karakterer jeg har likt best. Dette vli bli del en av fire til sammen, hvorpå de tre andre vil henholdsvis kåre de beste tv-seriene (hvordan har serieåret vært), hva var de beste filmene og hvilke spill jeg likte best i 2015. Men først ønsker jeg å oppsummere hvordan Karakterblikk har klart seg i 2015. Les videre

Life is Strange – Chrysalis

Den første episoden av Life is Strange er et friskt pust i adventuresjangeren. Spillets fokus på karakterutvikling, mobbing og depresjon gjør at den fremstår litt annerledes enn en del andre i sjangeren.  

life-is-strange-episode-1-impressions

Med Life is Strange hiver det franske utviklerselskapet Dontnod seg inn i adventuresjangeren med et brak. Fra første stund handler førsteepisoden Chrysalis om karakterene, og selv om du finner velbrukte klisjeer her, er likevel rollefigurene godt grunnet. Episoden etablerer fort at den ønsker å ta opp temaer som mobbing og depresjon (mer om dette i episode to). Les videre