Om prosjektet

Karakterblikk er en nettside som studerer karakterer i tv-serier, filmer og videospill fra et utviklings- og kjønnsmessig perspektiv.

latest

Hovedideen bak prosjektet er å studere karakterer i tv-serier, filmer og videospill, fra deres eget ståsted. F.eks. hvordan disse karakterene fungerer i det aktuelle medium, deres utvikling og samspillet dem imellom. Jeg vil altså se på karakterenes reise gjennom sesongen, filmen eller spillet. Videre vil jeg forsøke å vurdere hva som gjør dem bra (dvs. troverdige, etter min mening), og likeså kompleks, uansett hvor sympatiske eller usympatiske de er. Jeg er ikke noen stor tilhenger av statiske karakterer, selv om de ikke alltid trenger å være komplekse eller utvikle seg til den andre enden av skalaen for at jeg skal like dem. Men jeg foretrekker rollefigurer som fremstår som ekte mennesker, med alle deres fasetter og rariteter.

Jeg mener også at handlingen bør reflektere individenes motivasjoner og tanker. Det skal ikke være slik at fortellingen dikterer hva karakterene skal gjøre eller hvordan de skal oppføre seg. Dette kan føre til at de kanskje handler på andre måter enn deres personlighet tilsier. For å gjøre dette skikkelig vil det være en del av handlingsrekkene som vil bli røpet (spoilers). Du er herved advart.

Min lidenskap

7x11-Showtime-buffy-the-vampire-slayer-14780831-1600-900

Helt siden tv-serien Buffy the Vampire Slayer (1997), har jeg vært betatt av karakterene og deres kompleksiteter. I serien fremstår de som ekte mennesker; de gjør feil, lærer av disse (ikke alle og alltid, og for noen tar det lengre tid) og forandrer seg i løpet av sesongene. Som vanlige mennesker husker de også hva som skjer, og refererer gjerne tilbake til det. Men enda viktigere, selv om disse karakterene forandrer seg, er de fremdeles seg selv innenfor rammene som er satt av serieskaperen. I løpet av mine gjentatte gjenomsyninger av Buffy, har jeg også fått øynene opp for komplekse kvinneroller. Protagonisten (Sarah Michelle Gellar) er et godt eksempel på dette:

Fysisk og psykisk sterk, men likevel sjenert. Hun kan ta kommandoen når det er nødvendig, tar imot råd fra andre, men stoler samtidig på seg selv og sin egen dømmekraft. I tillegg til dette bryr hun seg om andre og beskytter dem, uansett hva det måtte koste. Buffy gjør nesten alltid det riktige, både under sterkt press, og f.eks. når hun selv gjennomgår en større depresjon i sesong seks. Hun er med andre ord en aktiv problemløser som har en tendens til å ta gode valg. Dette betyr ikke at hun er ufeilbarlig eller umenneskelig, Buffy er et forbilde, men ikke tilslipt.

Sterk eller kompleks?
Tilbake til komplekse kvinneroller, for det er vel flust av dem spør du kanskje? Joda, det finnes mange gode kvinneroller. Problemet er at de blir overskygget av de mannlige som tar mer plass. Hvis du ser på de fleste trailere av nye blockbustere for tiden, ser du et gjennomgående tema:

Mannen innehar den store, tøffe og sterke hovedrollen som redder dagen. Han er også den aktive som i sin handlekraft får handlingen til å fremskride. Mens kvinnen er den passive, seksualiserte, romantiske relasjonen som blir reddet av mannen, og står igjen som hans «belønning». Nå er jeg vel kanskje litt for kritisk, eller? Kanskje, men det er i alle fall slik filmlandskapet føles for tiden, og da spesielt Hollywood. Sterke kvinneroller, selv om det strengt tatt ikke burde være nødvendig å kalle dem det (det burde allerede være innebygget i vår fortolkning av rollefiguren hennes slik den mannlige karakteren allerede blir oppfattet), er mer tilstede i tv-serier. Kanskje serieskaperne har mer kontroll over sitt domene enn filmregissøren? Eller, som følge av formen, kan de tillate seg å tenke mindre kortsiktig og litt mer «utenfor boksen». The 100, Once Upon a Time, Orphan Black, Veronica Mars, Alias og The Fall er eksempler på gode og komplekse kvinneroller.

thefall

Dersom man ser nærmere på de mannlige rollene, er det sjelden eller aldri de får tilleggsbeskrivelsen «sterk». Begrepet er vel nærmest innebygd i vår forståelse av rollen. Jeg mener at kvinnerollen også burde få samme status. I tillegg er jeg mer tilhenger av å bruke ordet kompleks om karakterer og føler vi heller bør ta den retningen. Når det er sagt, er den mannlige rollen også veldig stereotypisk og er ofte fremstilt som den aggressive, voldelige karakteren som ikke kan vise følelser. Derfor er det nærliggende å utforske den mannlige rolle like mye i mine analyser.

Problematisk sjokkeffekt
Dette kan utvides til en lignende generalisering om at kvinner stort sett, både er seksualiserte og marginaliserte i tv-serier, filmer og videospill. Kvinnekarakteren er også, som jeg tidligere har nevnt, svært ofte den som skal reddes, videre være mannens romantiske relasjon. Det er ofte også snakk om voldtekt, i tillegg til ev. drap av den kvinnelige karakteren. Sistnevnte blir ofte brukt for å gi den mannlige karakterens flere lag eller motivasjon. I tillegg blir voldtekstfortellingene ofte inkludert for å sjokkere og i verste fall utvikle den mannlige hovedrollen.

Hvordan kan jeg si dette? Bare se på hvordan voldtekt blir behandlet: Man får ofte ikke se det fra synspunktet til den som blir voldtatt. I Buffy ser vi dette eksplisitt da vi får se lite av hovedpersonens bearbeidelse av voldtekten i etterkant, og mer hvordan Spike (James Marsters) utvikler seg fra vampyren uten sjel til å vinne den tilbake. Hvorpå han gjenoppretter forholdet til henne i sesong syv og til slutt redder verden fra The First Evil. For ikke å glemme at voldtektsscenen er filmet på en slik måte at vi vet det er noe uhyrlig som skal skje. Uhyre problematisk at dette igjen handler om den personen som har utført overgrepet(!) Jeg kunne kommet med flere eksempler, men det er det ikke plass til.

Så nesten uansett hva som skjer med den kvinnelige karakteren, får den mannlige en tilsynelatende bedre og mer nyansert beskrivelse av sin utvikling. Selvsagt finnes det flere eksempler som ikke støtter dette, men jeg føler at det er et generelt problem hvordan kvinner fremstilles over hele linja. Jeg ser det som svært uheldig dersom denne utviklingen fortsetter, og ønsker derfor å sette dette under lupen. Da sier det seg selv at jeg blant annet ønsker å studere kjønnsrollene. Der det er på sin plass å kritisere problematiske kjønnsroller, vil jeg gjøre det. Dette betyr ikke kritikk for kritikkens skyld. Som jeg påpekte i begynnelsen er det hovedsakelig karakterutvikling jeg vil se på. Men det betyr på ingen måte at noen av karakterene vil unnslippe mitt analytiske blikk.

Avslutningsvis vil jeg bare si at jeg håper jeg kan inspirere, fascinere og glede leseren med min entusiasme for disse mediumene. Hovedgrunnen for å se tv og film, og spille videospill er jo nettopp for å koble av, og derav bli underholdt. Samtidig så synes jeg man ganske ofte også burde kreve å få litt substans med på kjøpet.

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.