Naivt men lekent

Den første sesongen av tv-serien Buffy the Vampire Slayer er ikke et mesterverk, men fokuset på karakterene, og humoren vinner meg over selv om den har et billig b-film preg.

Buffy-the-vampire-slayer-season-1-promo-hq-04-1500

I 1992 skrev Joss Whedon manuset om den selvopptatte tenåringsjenta, som endte opp med å bli vampyrjeger. Buffy-filmen ble ingen suksess, men gjennoppstod som en særs glimrende serie, som var mer slik Whedon hadde sett for seg. Etter å ha skrevet og redigert en rekke manus fra 1992 til 1996: Toy Story (1995), Speed (1994) og Waterworld (1995) ble han kontaktet av Gail Berman. Hun var på det tidspunktet president for Sandollar Television (de som eide rettighetene til Buffy-filmen), og så et potensiale i Buffy The Vampire Slayer. Berman henvendte seg til Whedon med en ide: Hun ville at han skulle lage og produsere en tv-serie om tenåringskvinnen. Selv om Whedon hadde villet distansere seg fra den katastrofale begynnelsen i Hollywood, var han ikke lengre vanskelig å overtale. Våren 1997 begynte serien sin gang, og var bare en halv sesong.

Les videre