Bak kulissene

En variabel sesong som til tider fronter litt mindre typiske rollefigurer.

agents-of-shield-cast-0002

Som alltid når Joss Whedon lager eller produserer en ny tv-serie, hviner jeg av glede. Dessverre var jeg ikke imponert over den labre karakterutviklingen jeg så i første gjennomsyning av sesong én. Dette endret seg andre gang jeg skulle se den, og oppdaget elementer jeg ikke gjorde ved første blikk. Karakterer som var statiske var faktisk mer etablert fra første stund. Selv om de ikke fikk så mye utvikling, hadde de andre ting for seg som gjorde det mer verdt å se. Les videre

Livets utenkelige valg

The Gift er en av de beste Buffy-episodene og kanskje en av de tristeste. Den fortsetter trenden med å behandle døden og depresjonen på en god måte. Det er også kulminasjonen av en lang karakterutvikling av vampyrjegeren Buffy.

5.13

Som du kanskje har lagt merke til, er ikke Buffy the Vampire Slayer en særdeles lykkelig serie. Joss Whedon har uttalt at han synes det er mest interessant når karakterene lider. Selv om jeg kan være enig i at mye av den gode dramatikken er basert rundt tragiske hendelser og folk som ikke har det bra, er jeg likevel av den oppfatning at lykkelige mennesker er også god underholdning. The Gift er ikke dekket i lykke hele veien, men den er definitivt preget av kjærlighet mellom karakterene. Les videre

Naivt men lekent

Den første sesongen av tv-serien Buffy the Vampire Slayer er ikke et mesterverk, men fokuset på karakterene, og humoren vinner meg over selv om den har et billig b-film preg.

Buffy-the-vampire-slayer-season-1-promo-hq-04-1500

I 1992 skrev Joss Whedon manuset om den selvopptatte tenåringsjenta, som endte opp med å bli vampyrjeger. Buffy-filmen ble ingen suksess, men gjennoppstod som en særs glimrende serie, som var mer slik Whedon hadde sett for seg. Etter å ha skrevet og redigert en rekke manus fra 1992 til 1996: Toy Story (1995), Speed (1994) og Waterworld (1995) ble han kontaktet av Gail Berman. Hun var på det tidspunktet president for Sandollar Television (de som eide rettighetene til Buffy-filmen), og så et potensiale i Buffy The Vampire Slayer. Berman henvendte seg til Whedon med en ide: Hun ville at han skulle lage og produsere en tv-serie om tenåringskvinnen. Selv om Whedon hadde villet distansere seg fra den katastrofale begynnelsen i Hollywood, var han ikke lengre vanskelig å overtale. Våren 1997 begynte serien sin gang, og var bare en halv sesong.

Les videre

Lykkelig fantasi

Jeg starter med en episode fra den tyngste sesongen. Normal Again viser på en utsøkt måte hvor jævlig depresjon er.

Buffy-Normal-Again-buffy-the-vampire-slayer-2154963-1024-768

Vennskap kan av og til gå litt i berg-og-dal-baner. Det samme kan du også si om tv-serier, av og til kan du se på dem til alle døgnets tider, mens andre ganger ser du for mye på dem og du blir lei. Buffy the Vampire Slayer (1997) var min måte å trekke seg tilbake fra livet og samle krefter. Dette er vel noe alle filmer, spill og tv-serier kan brukes til? Avkobling! Etter at jeg ble hekta på serien så jeg den en gang i året. Les videre