Intrikate nattsvermere

The Silence of the Lambs er en maktutøvelse av de sjeldne. Jodie Foster og Anthony Hopkins løfter det allerede overlegne materialet til nye høyder med deres storspill.

SILENCE OF THE LAMBS 10A

Som du kanskje har skjønt er denne filmen en stor favoritt hos undertegnede. Et ytterst spennende stykke kunstverk som griper deg fra åpningsminuttene, og nekter å slippe deg løs før klimakset sparker deg så hardt i mellomgulvet at du hever etter pusten. Jeg har sett den et antall ganger, og jeg er like forbløffet over hvor godt den holder seg den dag i dag. Faktisk makter jeg ikke å påpeke noen feilskjær i filmen. Det eneste må være at hovedkarakterene er så godt utbrodert at de andre figurene nesten mangler det lille ekstra. Det hjelper også at filmen har en av de mest ressursterke kvinnerollene jeg har sett. Hun er en av de største drivkreftene bak fremdriften av fortellingen. Istedenfor at det er hun som bygger opp de mannlige karakterene, er det her motsatt. Her fremstår hun ikke som den passive og blir ikke en svakere person selv om hun får hjelp fra de mannlige rollefigurene. Det er først og fremst fordi det er hun som fakker og avslører morderen. En tøff, sårbar og mangslungen kvinnekarakter som man ser lite av i dagens filmer. Les videre